Akkurat nå er 89 pålogget.

Bildeanalyse

Denne modellen kan brukes som hjelp når man skal skrive bildeanalyse i norskfaget. Hvis man blir bedt om å analysere et maleri, et fotografi, en reklameplakat eller lignende, kan dette brukes som en bildeanalyse-oppskrift som kan gi inspirasjon til hva man kan ta med.

Bildeanalyse mal

Før man går i gang er det, som for alle tekstoppgaver, nyttig å lage en disposisjon. Man kan dele en bildeanalyse inn i tre: beskrivelse, analyse og tolkning.

Man kan starte en bildeanalyse med de faktiske opplysningene om bildet. Deretter kan man avdekke meningen eller budskapet bildet formidler, og beskrive hvilke virkemidler som er brukt for å skape effekten. I disposisjonen kan man svare på følgende spørsmål:

  • Hvem har laget bildet?
     
  • Hva viser bildet?
     
  • Hvor ble bildet laget?
     
  • Når ble bildet laget?
     
  • Hvordan ble bildet laget?
     
  • Hvorfor ble bildet laget?
     
  • Hvilken effekt har bildet?

Bildeanalyse oppskrift

Innledning

I innledningen kan du gi en saklig presentasjon av bildet ved å oppgi:

  • Navnet på kunstneren
     
  • Tittelen på bildet
     
  • Hvor og når bildet ble laget
     
  • Hvilken type bilde det er snakk om. Er det et maleri, et fotografi, en tegning, en litografi, en akvarell, en collage eller noe helt annet?
     
  • Hvilke materialer og hvilken teknikk er brukt? Olje, akvarell, kull, kritt eller annet? 

Motiv

Heretter kan du gå videre til helt objektivt å beskrive motivet, uten å si noe om dine personlige holdninger til bildet. En objektiv beskrivelse av bildet innebærer at du utelukkende beskriver de tingene du kan se direkte. Her skal du altså ikke komme med fortolkninger eller gjetninger på hva bildet kan bety. Du kan forsøke å besvare disse spørsmålene for å få en oversikt over motivet:

  • Hva ser du på bildet?
        
  • Hva ser du i bildets forgrunn, sentrum og bakgrunn?
     
  • Er det personer eller figurer på bildet? Hvis ja, hvordan vil du beskrive denne/disse? Legg merke til påkledning, omtrentlig alder, kjønn, posisjon og kroppsspråk, utseende, uttrykk osv.
     
  • Hvor er motivet malt, hvis det er et sted?
     
  • Foregår det noe på bildet?
Annonse litterær artikel

Synes du bildeanalyse er vanskelig?

  • - Få hjelp til å komme i gang med bildeanalyse
  • - Se mal og eksempler
  • - Lær å tolke og sette ting i perspektiv
Les veiledningen nå

Komposisjon

Bildets komposisjon er måten det er bygget opp og satt sammen på. Man kan også si at det er hvordan bildeflaten er delt opp og brukt. Når man skal analysere et bildes komposisjon, kan man for eksempel ta utgangspunkt i disse spørsmålene:

  • Hvilken form har bildet?
     
  • Er der noen linjer i bildet? En eller flere linjer?
     
  • Hvis det er, er de i så fall diagonale? Vannrette/horisontale?     Loddrette/vertikale?
     
  • Kan du se det gyldne snitt i bildet?
     
  • Hvordan er elementene i bildet plassert? I midten, på den ene siden,     øverst, nederst?
     
  • Er det likevekt i bildet eller ”tipper” det til en side?
     
  • Er det symmetri eller asymmetri i bildet?
     
  • Er det rom eller dybde i bildet?
     
  • Er det perspektiv? Er det en horisont?
     
  • Er det bevegelse i bildet? 

Farge og lys

Når man ser på fargene i et bilde, kan man for eksempel undersøke om det er varme eller kalde farger som dominerer. Det kan si noe om stemningen bildet illustrerer. Er det snakk om mørke og triste farger, eller er det lyse farger som virker glade?

Utover dette kan det være kontrastfylte farger som fremhever og komplimenterer hverandre. Det kan være komplementære farger. Gul er for eksempel komplementærfargen til blå. Fargene kan også være kontraster til hverandre ved at kalde farger brukes som motpol til varme farger, eller rene farger som kontrast til blandede nyanser.

Videre kan man analysere hvordan lyset i bildet er brukt. Man kan se på om det virker naturlig og realistisk, eller om det virker kunstig og unaturlig.

Tema, symboler og tolkning

I denne delen skal man forsøke å tolke seg frem til bildets budskap og betydning. Man kan for eksempel overveie om det er et tema i bildet. Hvis bildet er abstrakt kan man i fortolkningen komme med en antagelse om hva det viser eller uttrykker, når det ikke forestiller noe som umiddelbart kan forbindes med noe konkret fra virkeligheten. Et abstrakt maleri kan kanskje fortolkes som et uttrykk for en bestemt følelse eller stemning.

Man kan også overveie om det er noe i bildet som kan fortolkes symbolsk. Er det noe i bildet som kunne være et symbol, og i så fall symbol for hva? Det kan både være konkrete motiver i bildet og en fargesymbolikk, det er snakk om.

Denne delen er den subjektive fortolkningen og forståelsen av bildet. 

Betraktning

I betraktningen kan man se bildet i forhold til lignende bilder, bøker, filmer eller annet man har kjennskap til. Kanskje minner bildet om andre bilder fra en bestemt -isme eller stil. Det kan også være at man kjenner andre bilder som har en lignende form, innhold eller budskap. I betraktningen skal man beskrive hvordan det er sammenheng mellom det analyserte bildet og det man forbinder det til. 

Bildeanalyse eksempel

Beskrivelse

Norges kanskje mest berømte kunstverk er Skrik, malt av Edvard Munch. Maleriet finnes i fire originalversjoner, hvorav to tilhører Munchmuseet (det ene er stjålet), ett tilhører Nasjonalgalleriet og ett er i privat eie. Nasjonalgalleriets versjon antas å være den første versjonen, og det ble malt i 1893. Teknikken er fettstift og tempera på papp, og bildet måler 91 x 73,5 cm.

I forgrunnen av bildet står en kjønnsløs, spøkelsesaktig skikkelse med øyne og munn vidåpne og hendene for ørene. Munnen til den spøkelsesaktige figuren er formet til et fordratt gap. Skikkelsen står på en bro med et rekkverk. På den andre enden av broen går to menn i frakk og hatt bortover veien. I bakgrunnen ser man en blodrød himmel, åser og vann. Motivet er malt på Nordstrand i Oslo.

Komposisjon

Bildet er delt i to. Den ene delen er broen med rekkeverket og skikkelsene Denne delen skjærer diagonalt innover i bildet, og er malt med rette streker. Den diagonale perspektiveringen skyver den skrikende figuren i forgrunnen, og de to mennene trekkes bakover, på vei ut av bildet. Dette gir bildet intens dybde. Den andre delen av bildet viser landskapet. Absolutt alle linjene i landskapet er malt med kraftige buede og bølgende strøk, og landskapet syder av bevegelse og intens energi.

Farge og lys

Munch har brukt mørke, sterke kontrastfarger som underbygger uhyggen i bildet. Himmelen er blodrød og gul, og de sterke fargene i bakgrunnen fremhever den skrikende hovedskikkelsen i forgrunnen.

Tolkning

Dette er et bilde med sterke følelser. Munk skrev selv en tekst til motivet Skrik.

”Jeg gik bortover veien med to venner – solen gik ned –
Jeg følte som et pust av vemod – Himmelen ble plutselig blodig rød –
Jeg stanset, lænede meg til gjerdet mat til døden –
så ut over de flammende skyerne som blod og sværd over den
blåsvarte fjord og by – Mine venner gik videre –
jeg sto der sjælvende av angst –
og følte et stort uendelig skrik gjennom naturen.”

Den sentrale figuren i Skrik er abstrakt og knapt menneskelig. Det er ikke mennesket, men menneskets angst Munch malte. Med sine billedlige fremstillinger av hva som foregår i sjel og sinn, ble Munch en av de tidlige representantene for ekspresjonismen.

Skrik er blitt stående som selve sinnbildet på det siviliserte menneskets eksistensielle angst.