Akkurat nå er 84 pålogget.

Kommunikasjonsmodellen

Denne artikkelen henvender seg til elever som skal foreta en kommunikasjonsanalyse, for eksempel i norsk. Kommunikasjonsanalysen inngår ofte i en retorisk analyse av sakprosatekster som kronikker, taler, reklame eller debattinnlegg. Første skritt i en slik analyse vil være å klarlegge hvilken kommunikasjonssituasjon teksten inngår i, dvs. hvilken retorisk situasjon og konkret sammenheng som omgir teksten.

Det finnes forskjellige slags kommunikasjonsmodeller som kan brukes til å analysere kommunikasjonssituasjonen. Nedenfor presenteres to av de mest brukte.

Kommunikasjonsmodell

Når du skal utarbeide en kommunikasjonsanalyse, kan det være en god idé å ta utgangspunkt i en analysemodell for kommunikasjon. En kommunikasjonsmodell er et teoretisk verktøy som hjelper deg til å få et overblikk over de forskjellige elementene som inngår i en kommunikasjonsanalyse. Før du går i gang med selve analysen, kan det være en god idé å bruke en kommunikasjonsmodell som gjør det enklere å finne ut av hvor du skal starte og hvilke ting som er viktige å ha med.

I det følgende presenterer vi to forskjellige kommunikasjonsmodeller som du kan bruke i din kommunikasjonsanalyse. Modellene kan brukes til å analysere alle typer sakprosa, for eksempel en kronikk, en tale, reklame (både tekst og film) eller et debattinnlegg.

Laswells kommunikasjonsmodell

I 1948 lanserte Harold Laswell en av de mest kjente formlene innen kommunikasjonsteori: "hvem (sier) hva (til) hvem (i) hvilken kanal (og med) hvilken effekt?"

Denne formelen kan være veldig grei å bruke for å få oversikt over kommunikasjonssituasjonen i en tekst, tale eller reklame. Med denne modellen får du hjelp til å finne avsender, mottager, budskap, kanal og effekt av den teksten du jobber med. En analyse av kommunikasjonssituasjonen er som oftest ikke tilstrekkelig når du skal lage en kommunikasjonsanalyse. Men det er et veldig godt utgangspunkt, og det gir deg et godt grunnlag for den videre analysen.

Roman Jacobsens kommunikasjonsmodell

Roman Jacobsens modell for språklig kommunikasjon kan være til stor hjelp hvis du skal skrive en analyse av språket i en kronikk, tale eller reklametekst. Denne modellen hjelper deg til å beskrive og analysere språket i ulike tekster, både skriftlige og muntlige. Jacobsen skiller mellom seks ulike måter språket kan brukes på. Han kaller disse den ekspressive/emotive, appellative/konative, informative/referensielle, fatiske, metaspråklige og poetiske/estetiske funksjon. Også for denne modellen gjelder det at den som regel ikke kan brukes alene, hvis oppgaven er å lage en kommunikasjonsanalyse. Men den gir deg et godt utgangspunkt for å si noe om den rent språklige siden av teksten eller filmen som skal analyseres.