Akkurat nå er 15 pålogget.

Metafor

Download Metafor

En metafor er et språklig bilde hvor man ikke snakker bokstavelig, men i overført betydning.
Man kan se på metaforer som sammenligninger uten ordet «som». Noen vil påstå at metaforer oppstår fordi vi mangler ord for noe og derfor må uttrykke oss billedlig. 

La oss ta noen eksempler:

«Det gikk et lys opp for ham» er en metafor for at han fikk en god idè.
«Jeg kunne spist en hest» er en metafor for hvor sulten noen er, ved å henvise til noe som er mye større enn dem selv.

En metafor fungerer ved at den fremstiller noe (målområdet) som om det var noe annet (kildeområdet). På den måten overfører man betydningen fra kildeområdet til målområdet. Metaforer blir ofte brukt når man snakker om samfunnet.

For eksempel:

«Vi må holde samfunnets hjul igang». 

Her er målområdet «samfunnet» fordi det er det man sier noe om, det er målet. Kildeområdet er «maskinen», nettop fordi man holder hjulene igang i en maskin. Betydningen som overføres fra maskinen til samfunnet er dermed at samfunnet, akkurat som en maskin, består av flere små deler som må virke for at samfunnet i sin helhet skal fungere.

Ulike typer metaforer

Det finnes ulike typer metaforer som vi skal gå gjennom nedenunder.

Besjeling

Besjeling blir som regel brukt i lyriske tekster hvor objekter (ikke-levende ting) blir levende eller får menneskelige egenskaper som følelser og tanker. Forfatteren gir altså en fysisk ting liv ved å besjele den med språket.

For eksempel:

«Vekkerklokken skrek til meg om morgenen»

Her blir vekkerklokken gjort om til noe levende som kan skrike, noe den bokstavlig talt ikke kan.
Rent teknisk kan vi si at det i eksempelet ovenfor overføres betydning fra noe levende (mennesker som skriker) til noe ikke-levende (vekkerklokken). En besjeling er altså en metafor der det overføres betydning fra noe levende (kilde) til noe dødt (mål).
H.C. Andersen brukte ofte besjeling i sine eventyr, og besjeling er et typisk trekk hos forfattere fra romantikken.

Personifikasjon

Når abstrakte begreper (for eksempel kjærlighet) får personlige egenskaper kalles det personifikasjon. I besjeling er det objekter som gjøres levende, mens med personifikasjon fremstilles et begrep som om det har menneskelige egenskaper.

«Jeg kan ikke overhøre kjærlighetens stemme».

Her personifiseres kjærlighet idet den fremstilles som om den har en stemme, som også er en menneskelig egenskap.

Inaktiv metafor er en metafor der det språklige bilde ikke fanger mottakerens eller avsenderens interesse lenger, som betyr at det billdelige budskapet går tapt.

Aktiv metafor betyr at metaforen fremdeles «lever», dvs. danner bildet hos personen som hører metaforen.

Kompleks metafor en metafor som bygger videre på en annen metafor.

Løs metafor betyr at metaforen kan være et språklig bilde på flere ulike ting.

Dvelende metafor er en metafor som er så velkjent at overraskelsesmomentet er fjernet.

Sammensatt metafor er en metafor som består av flere deler, typisk flere metaforer.

Orienteringsmetafor (kognitiv metafor) er en metafor som inneholder betydninger med oppe-nede, foran-bak, nær-fjern, inne-ute (beholder) eller kilde-vei-mål. De spiller på den måten vi normalt orienterer oss i verden og bruker dette som kildeområde.

For eksempel
Humøret hans svinger opp og ned.

Metaforer kan deles inn i enda flere kategorier:

  • Substantivistisk metafor  (navneords-metaforer)
  • Adjektivistisk metafor (tilleggsords-metafor)
  • Verbalmetafor
  • Genitiv eller eiendomsmetafor