Akkurat nå er 282 pålogget.

Det moderne gjennombrudd

I dette kompendiet vil vi presentere det moderne gjennombruddets kjennetegn. De viktigeste tendensene fra perioden vil bli forklart og de mest betydningsfulle personene vil bli introdusert.  

Introduksjon til det moderne gjennombrudd

Det moderne gjennombrudd er en skandinavisk rørelse innenfor kunst, litteratur, åndsliv og politikk, som skytes i gang da Georg Brandes holder sin berømte tale på Københavns Universitet den 3. november 1871. Hans hovedpoeng i talen er at problemer skal debatteres i kunsten. Med dette mener han at litteraturen og kunsten ikke skal være pen og ufarlig, heller ta tak i de emnene som er kontroversielle. Samfunnets sosiale og politiske problemer skal tas opp og diskuteres. Det samme gjelder tingene som foregår i intimsonen. Alt som foregår innenfor hjemmets fire vegger skal også fortelles og diskuteres. Dette fører blant annet til en opphetet moralfeid og en debatt om de sosiale forholdene i Norge.

Dette kommer som en reaksjon mot romantikken, hvor alt skulle virke harmonisk og idyllisk. Den idylliske overflaten skal pakkes vekk, og frem i lyset skal alle de virkelige ting som må diskuteres. I romantikken ses også en orientering mot det indre, mot fantasien og det uvirkelige. I det moderne gjennombrudd rettes fokus mot virkeligheten og de konflikter, som utspiller sig der.

De sosiale forholdene

Det moderne gjennombrudd oppstår i en tid hvor Norge som resten av de europeiske landene endrer karakter, blant annet på grunn av industrialisering. Med industrialiseringen kommer massevis av fabrikker som skaper nye arbeidsplasser for en voksende gruppe mennesker – som senere vil bli kjent som proletariatet eller arbeidere. De arbeider på fabrikkene i det som snart kan betegnes som storbyer. I storbyen bor det, i tillegg til arbeiderne, også mer velstående folk, som eier fabrikkene og står bak den fremvoksende industrien. Det utvikler seg et stort økonomisk skille mellom de hardtarbeidende fabrikkarbeiderne, som bor i dårlige boliger, og fabrikkeierne som lever et liv i luksus. Som følge av de nå tydeligere sosiale klasseskillene oppstår det spenninger mellom klassene, hvilket leder til debatt rundt de sosiale forholdene i pressen og i litteraturen. Debatten føres først og fremst av en gruppe intellektuelle mennesker fra kulturlivet, som for alvor får problemene frem i lyset og setter dem under debatt.

Demokrati, næringsliv og informasjon

En annen betydelig begivenhet som har betydning for det moderne gjennombrudd er innførelsen av den – etter tiden – svært demokratiske grunnlov i Norge i 1814. Grunnloven er i bunn og grunn en samfunnskontrakt mellom folket og de makthavende i landet. I tråd med begrepet folkesuverenitet tar Norge avgjørelsen å bli et land med folkevalgt styre og representasjon av folket gjennom utvalgte, politiske representanter. Den største politiske endringen var nok innføringen av maktfordelingsprinsippet – importert fra Frankrike – hvor de lovgivende, dømmende og utøvende statsmaktene er tre adskilte organer i samfunnet. To andre svært viktige elementer i den norske grunnloven av 1814 er trosfrihet og ytringsfrihet. Den betyr at alle kan si, mene, skrive og tro hva han vil – hvilket gjør det enklere å vise sin utilfredshet overfor makthaverne i samfunnet.

Etter 150 år med svært lite utvikling i Norge, skyter utviklingen av det norske samfunnet i været. Frem til 1850 regnes i Norge som den førindustrielle perioden. Etter 1850 øker befolkningen i byene og nye næringer/industrier vokser frem. I 1884 ser Norge parlamentarismens gjennombrudd, hvor de to første politiske partiene i landet skapes: Venstre (bøndene) og Høyre (embetsmennene).

Samtidig som det går veldig bra for fabrikkeiere og næringsdrivende i byene, går det også bra for bøndene ute på landet. I andre halvdel av 1800-tallet gjennomgår Norge det som i ettertid kalles for ”Hamskiftet” i jordbruket. Bøndene legger de gamle, tunge metodene for jordbruk bak seg og adopterer heller nye, moderniserte og markedsrettede tilnærminger til jordbruk.

I årevis hadde unge, flittige norske menn som ønsket seg utdanning måtte ty til høyere utdanning i naboland som Danmark og Sverige, men i løpet av 1800-tallet begynte det å synes store endringer i det norske utdanningssystemet. Rundt 1850 begynte utviklingen fra allmueskolen til folkeskolen, som sto ferdig i 1889. Alle norske barn – så vel de i byene som de på landet – skulle nå få ta del i en obligatorisk utdanning. I 1864 kom Norges første folkehøgskole, som et første skritt mot et mer selvstendig Norge på utdanningsfronten. En demokratisk og folkelig ånd spredte seg ut over landet og hjalp til å drive Norge mot frihet fra den svenske unionen i 1905.

Litteratur og tekster

I en andre halvdelen av århundret kommer to av norgeshistoriens aller største forfattere frem i lyset: Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson. Dette er i perioden hvor den norske litteraturen beveger seg stadig lenger bort fra romantikken og mot realismen. Ibsen og Bjørnson skriver viktige historiske skuespill og realistiske bondefortellinger. Den største norske kvinnelige forfatteren i perioden er Camilla Collett.

Få år senere, i 1875, begynner det som i ettertiden kalles for ”Det moderne gjennombrudd”. Både Ibsen og Bjørnson – som de mer eller mindre ledende figurene i norsk litteratur på denne tiden – beveger seg videre mot realismen og skaper internasjonalt kjente realistiske samtidsdramaer. Emner som forhold mellom kjønnene, kvinnenes rolle i samfunnet, sosiale forhold, religion og samfunnsproblemer blir nå plutselig diskutert på scener foran fullsatte teatre – i karakterenes egne stuer. Plutselig blir Norges befolkning konfrontert med temaer og problemstillinger som tidligere hadde vært tabu. Litteraturen fra det moderne gjennombrudd er altså kritiske tekster som forholder seg til den konkrete og sosiale virkeligheten. Det moderne gjennombruddets mest typiske sjangrer var romaner og dramaer.

I løpet av perioden får flere ulike strømninger, representert av en rekke ulike forfattere, fotfeste på den norske litterære scene. Eksempler er naturalismen og impresjonismen. I følge naturalistene kan ikke verden forandres – det er ikke for å skape forandring de skriver. Forfatterne som går innunder naturalisme-sjangeren ønsker å skildre en objektiv virkelighet hvor determinisme råder.

Man mener tradisjonelt at det moderne gjennombrudd ebber ut rundt 1890-årene i Skandinavia, men det har skapt tendenser som vil være synlige i lang tid fremover – som gjør det vanskelig å trekke en klar linje for hvor perioden slutter. Et eksempel er den kritiske realismen som har sin begynnelse i det moderne gjennombrudd og som finnes i flere ulike former i ettertiden. Sosial realisme og psykologisk realisme er bare to eksempler som vokser frem på 1900-tallet.

Amalie Skrams forfatterskap

I det moderne gjennombruddet er norskfødte Amalie Skram den mest betydningsfulle av de kvinnelige forfatterne. Hennes liv er svært turbulent. Hun gifter seg i svært ung alder til en ti år eldre mann, hvilket viser seg å være et svært ulykkelig ekteskap. Dette ekteskapet gir henne senere inspirasjonen til å skrive sin første roman, Constance Ring, som handler om et ulykkelig tvangsekteskap. Med en naturalistisk stil beskriver romanen forholdene for tidens undertrykte kvinner.

I 1884 gifter hun seg med den danske forfatteren Erik Skram, som hun møtte gjennom Bjørnstjerne Bjørnson. Deres ekteskap er godt, men ikke uten turbulens.

Amalie Skram skriver romaner om kvinner. Det gjelder både middelklassens kvinner, som holdes nede og lever et kjedelig liv, så vel som prostituerte kvinner. Nettopp en prostituert kvinne er hovedperson i romanen Lucie fra 1888. Generelt behandler Amalie Skrams litteratur på ulike måter kjærlighet, ekteskap og seksualitet og på den måten kan hendes forfatterskap forstås som en del av moralfeiden.

Senere i sitt forfatterskap kaster Amalie Skram seg over å beskrive forholdene for psykisk syke i samfunnet. Hun har selv stiftet bekjentskap med hva det innebærer å være innlagt på et psykiatrisk sykehus. Amalie Skrams liv er nemlig preget av psykiske problemer, som gjør at hun flere ganger må legges inn for behandling. Romanene Professor Hieronimus og På Sct. Jørgen handler nettopp om dette. Det er første gang at disse forhold beskrives i litteraturen og det er med på å bane veien for den psykologiske realismen. I dag er Amalie Skram i høy grad kjent for hvordan hun beskriver forholdene i ekteskapet og psykiatriens behandlingsmetoder rett ut og ærlig, samt for hennes forsvar av de sosialt utsatte menneskene i samfunnet.