Akkurat nå er 320 pålogget.

Opplysningstiden

Download Opplysningstiden

Dette kompendiet gir en beskrivelse av hva som kjennetegner opplysningstiden som periode, primært med fokus på den litterære delen av perioden. Kompendiet inneholder en presentasjon av noen av de største tendensene i perioden, og en beskrivelse av noen av de mest sentrale personene i den norske opplysningstiden.

Opplysningstiden er en periode som var synlig i forskjellig grad over hele Europa. Den begynte i Frankrike og opplysningsideene spredte seg til resten av Europa. I dette kompendiet ligger fokuset på opplysningstiden i Norge.

Opplysningstiden i Norge

Opplysningstiden i Norge sammenfaller med perioden Norge var en del av Danmark-Norge. I Danmark tidfestes opplysningstiden ofte til perioden mellom 1720 og 1802. Ettersom Norge var styrt fra Danmark på denne tiden, sier vi at norske opplysningstiden fant sted innenfor samme tidsrom, da den norske kulturen på tiden var sterkt knyttet til den danske.

I Norge er opplysningstiden først og fremst en periode som slår rot i den delen av samfunnet som kalles borgerskapet. Borgerskapet tar til seg opplysningstidens tanker om rasjonalisme, fornuft og liberalisme. Idealet for borgerskapet blir å være opplyste og rasjonelle. Veien til å bli og tenke rasjonelt og fornuftig går gjennom opplysning. Derfra kommer navnet opplysningstiden. Det handler om å gå gjennom opplysningen for å bli et opplyst og rasjonelt tenkende menneske.

For å bli opplyst var det nødvendig å få adgang til kunnskap. Derfor var det også et fokus på utviklingen av kunnskap og skole-/universitetssystemet under opplysningstiden. Skolene for barna av borgerskapet ble omstrukturert, så barn fikk faktiske fag som minner om dagens skolefag. Universitetet gjennomgikk også store forandringer i perioden.

Nettopp på grunn av fokuset på kunnskap og opplysning ble opplysningstiden en oppgang spesielt for naturvitenskapen. Dette førte til at naturvitenskapens verdenssyn begynte å utfordre det hittil dominerende verdenssyn: det religiøse. Det religiøse verdenssynet på den ene siden, og det rasjonelle og kunnskapsbaserte livssyn på den andre siden, utviklet seg til å bli to poler ovenfor hverandre.

Borgerlig offentlighet er også et begrep som ble utbredt i opplysningstiden. Borgerskapet begynte å opprette salonger og klubber hvor man kunne møtes i offentligheten for å diskutere emner som politikk, religion, litteratur, kunst, historie og filosofi. Offentligheten skulle være et sted hvor man kunne dele tanker med andre.

Personlige holdninger og ideer var ikke lenger noe som tilhørte hjemmets sfære – det skulle deles med ens medborgere. Det var blant annet i den sammenhengen at de liberalistiske ideene ble spredt så godt i samfunnet at det var nettopp disse ideene, som for eksempel frihet, likhet og fri eiendomsrett, som dannet grunnlaget for den norske grunnloven i 1814.

Opplysningstidens litteratur

Litteraturen under opplysningstiden avspeiler tendensene beskrevet ovenfor. Her var det også fokus på det rasjonelle heller enn sterke følelser, som ellers er karakteristisk for både barokken, som kom før opplysningstiden, og for romantikken, som kom etter opplysningstiden. Fornuften er i sentrum for opplysningstidens litteratur.

Ludvig Holberg var en norsk-dansk forfatter som levde fra 1684 til 1754. Han er en av de viktigste skikkelsene for utbredelsen av opplysningstanker i Danmark-Norge og han hadde en stor betydning for litteraturen under opplysningstiden. Ludvig Holberg var nemlig ikke kun forfatter, men i tillegg historiker og essayist. Han hadde en karriere på universitetet som professor, hvor han jobbet med filosofi, metafysikk, latin og historie. Han skrev politiske tekster om kvinners posisjon i samfunnet, religion og språk.

Men i dag er det først og fremst sine litterære verk han er kjent for. Det er flere utviklinger som finner sted da Holberg begynte sitt forfatterskap. Han er en vesentlig faktor for at opplysningstiden kom til og utbredtes i Danmark-Norge. Videre er det også med ham dramasjangeren slår rot i Norden.

Holberg er i dagens samfunn først og fremst kjent for sine komedier og dramaer, som han skrev hele 25 stykker av på kun fem år. De ble oppført på det første private teateret i Danmark: Den Danske Skueplads. Stykkene er i høy grad inspirert av den franske Molière og klassisismen, som igjen er preget av rasjonalismen og enkelhet. Av disse er Erasmus Montanus og Jeppe på bjerget noen av de mest kjente.

Kjennetegnet for Holbergs komedier er at en sentral hovedperson gjør seg selv til latter og har noen spesielle karaktertrekk som er har et snev av galskap. Denne typen komedie kalles også karakterkomedie. Der karakterene i vanlige komedier er svært særegne og spesielle, er miljøene i Holbergs komedier på sin side dagligdagse og gjenkjennelige. Handlingen foregår i 1700-tallets Danmark som datidens publikum kunne relatere seg til. Ofte er det de lavere sosiale lag som er utgangspunktet for Holbergs komedier.

I dramaet Jeppe på bjerget beskrives fornuften i et samfunnsstruktur ved å illustrere hva som skjer når man flytter den late leilendingen Jeppe fra sin lave stilling i samfunnet og gjør ham til baron. I begynnelsen av stykket møter man Jeppe. Han reiser inn til byen for å utføre et ærend for sin dominerende kone Nille, som for øvrig gjør narr av Jeppe ved å ligge med klokkeren. I stedet for å bruke de medbrakte pengene på såpe, som han hadde lovet sin kone, drikker han opp pengene og blir funnet i en møkkhaug. Lenger ned enn det kan han ikke stupe.

Når han våkner til er han i en fin bolig, kledd som en baron. Godseieren, eller baronen, har bestemt seg for å gjøre et eksperiment. Han vil se hva som skjer dersom man setter en enkel leilending i baronens stilling. Jeppe utnytter denne nye situasjonen. Han blir grådig, umoralsk og tyrannisk. Dermed viser dramaet hvordan et overhode som tidligere har vært en undersått ikke kan takle å ha makt og ansvar. Stykket mener å vise at det finnes en viss fornuft i å ha ulike sosiale lag og oppdelinger av samfunnet. I tillegg til at det viser hvordan dumhet fører til ulykke og forfall, og viser at måtehold er filosofien man burde følge i livet.

Generelt var Holberg for et måteholdent liv, hvor man så godt som mulig burde unngå alkohol og andre stimuleringer.

Opplysningstidens kunst

I opplysningstiden er stilarten kalt Rokokko stor, både innenfor kunst og arkitektur. Rokokko oppstod som en reaksjon på kraftige og svulstige barokken som hadde sin storhetstid rundt 1780. Rokokko er en stilart som dyrker slyngende linjer og en asymmetrisk komposisjon. Stilen i kunsten forsøker å skape et luksuriøst uttrykk, men uten at det blir prangende. Møblene var bygget med eksempelvis spinkle ben på bord og stoler.

Rokokkomalerier er ofte lyse og idylliske. De viser motiver som tilhører borgerskapets selskapsliv. Det kan være lekende, sorgløse situasjoner hvor mennesker morer seg på ulike men alltid kultiverte vis.

Rokokkostilen spredde seg fra arkitekturen til litteraturen, hvor den kom til uttrykk i dikt fylt meg sorgløse og sangbare strofer. Den ble gradvis til en sjanger som siktet på å underholde. Med denne stilen blomstret sjangere slik som drikkeviser frem. Med andre ord spenner rokokkostilen innenfor litteraturen over sjangere så forskjellige som drikkeviser, arier, hyrdedikt og salmer.