Akkurat nå er 27 pålogget.

Særemne - fordypningsoppgave

Download Særemne - fordypningsoppgave

Et særemne eller en fordypningsoppgave er, som navnet sier, en oppgave hvor man fordyper seg i et valgt tema i norskfaget. Særemnet i norsk er ofte en stor del av den endelige norskkarakteren, og det er dermed viktig og gå grundig til verks og forberede seg godt. Denne guiden til skriving av særemne inneholder viktig informasjon i forhold til forberedelser, valg av tema og problemstilling, framgangsmåte og skriving.

Hva er særemne?

Et særemne i norsk er den endelige avslutningen på det du har lært gjennom tre år i norskfaget, og i denne oppgaven er det viktig å vise at du kan bruke det du har lært i én tekst.

Et særemne, eller fordypningsoppgave i norsk kan være både muntlig og skriftlig, eller en sammensatt tekst.  Et særemne består oftest av et studium og en analyse av to eller tre bøker.

Det er essensielt å velge et tema du liker og interesserer deg for, slik at du er inspirert til arbeidet og ikke går lei underveis. Det er viktig og starte forberedelsene til særemnet tidlig.

Særemne - oppskrift (mal)

Det første man gjør når man skriver et særemne eller fordypningsoppgave i norsk er å velge et tema og en problemstilling. Du står fritt til å velge begge deler selv, men det er viktig at du kan bruke kunnskap, fagbegreper og arbeidsmetoder fra norskfaget på en akademisk måte. Temaet du velger bør helst være fra skjønnlitteraturen, da det er det som har blitt jobbet med og undervist mest om på videregående. Skjønnlitteratur er også et trygt tema i og med at du kan bruke all relevant kunnskap fra undervisningen.

Særemnets tema

Temaer som tas i bruk i skriving av særemnet kan hovedsakelig deles inn i fire hovedkategorier. Disse er:

  • temastudium
  • forfatterstudium
  • periodestudium
  • sjangerstudium

I et temastudium går du i dybden på hvordan et bestemt tema kommer til syne i litteraturen du har valgt deg; f. eks. kvinnens rolle i samfunnet eller hvordan det er å gå fra barn til voksen.

Forfatterstudium tar for seg ulike verker av samme forfatter og fokuserer på noe konkret i forfatterskapet.

I et periodestudium analyserer du bøker i lys av hvilken kulturepoke de er skrevet i, og hvordan kjennetegn ved denne epoken kommer til syne i bøkene; f.eks. synet på individet i postmodernismen.

Har du valgt et sjangerstudium jobber du med en bestemt litterær sjanger, f.eks. krim, og hvilke virkemidler som tas i bruk i denne typen tekster.

Annonse litterær artikel

Få mer hjelp til fordypningsoppgaven din

  • - Lær hva som kjennetegner oppgavetypen
  • - Se hvordan du kan bygge opp særemnet
  • - Få en guide til den muntlige presentasjonen
Les veiledningen nå

Særemnets problemstilling

Etter at du har valgt et tema, må du finne en relevant problemstilling. Det er lettere å oppnå en høy karakter når du vet nøyaktig hva du ønsker å formidle. Problemstillingen er en videre konkretisering av temaet ditt. Det er dette spørsmålet du skal besvare med særemnet.

Hvis du f.eks. har valgt kvinnens rolle i samfunnet som ditt tema, kan en god problemstilling være å se på kvinnens fremstilling i to ulike romaner. Problemstillingen bør være relevant for alle tekstene du bruker. Det er også viktig å holde en god kommunikasjon med lærer underveis i valg av både tema og problemstilling.

Du må forhøre deg med lærer underveis i valg av både tema og problemstilling, både for å få gode råd, og for å få særemnet ditt godkjent.

“Fordypningsoppgaven” – les litteraturen

Når man har valgt tema og problemstilling fortsetter man ved å skaffe den relevante litteraturen. Det er viktig å starte med lesingen så tidlig som mulig. Det er også lurt å starte med å ta notater underveis og å lage et tankekart. Da får du tidlig en oversikt over hva du vil legge vekt på og hvordan du vil gå frem. Etter at du har lest ferdig bøkene, er det lurt å skrive en oppsummering av hva som skjer i de forskjellige kapitlene i bøkene, så du raskt kan finne frem til disse senere.

Når man har lest ferdig primærlitteraturen (bøkene du hovedsakelig skriver om) kan du begynne med sekundærlitteratur. Sekundærlitteratur er tekster som omhandler bøkene du har valgt. God sekundærlitteratur kan man finne ved å søke på relevante stikkord på Internett og finne frem artikler som omhandler ditt tema og problemstilling.

Lag underspørgsmål

Når du har gjort ferdig lesingen kan du begynne å formulere noen underspørsmål. Underspørsmålene skal være åpne for konkrete analyser, og være med på å belyse problemstillingen din. Underspørsmålene er det siste du formulerer før du begynner å lage en disposisjon, og begynner med selve skrivingen.

Særemnets disposisjon

Når du starter å jobbe med disposisjonen tar du stikkord til hva du vil ha frem i de ulike delene av særemnet. Her er det lurt å lage en overskrift for de ulike inndelingene av oppgaven, og å skrive stikkord og notater under disse. Det er veldig viktig at disposisjonen svarer til din problemstilling og underspørsmål. Det er også viktig at du hele tiden drøfter, tolker og analyserer i forhold til problemstillingen. Når du skriver en disposisjon bestemmer du hvordan ditt særemne skal struktureres. Disposisjonen er viktig, da den gir deg noe konkret å jobbe etter.

Særemnets oppsett

De fleste tekster består av en innledning, en hoveddel og en avslutning/konklusjon.

Innledning

I innledningen forteller du litt om forfatterne, bøkene og ditt tema og problemstilling.

Hoveddel

Hoveddelen er den største delen av oppgaven. Her bør du ha med en redegjørelse for primærlitteraturens innhold, analyser, karakteristikk og tolkninger/drøftinger du har gjort på bakgrunn av analysen din. Du bør også inkludere sammenlikningen av din tematikk og problemstilling i dine valgte tekster.

Analysedelen, som inngår i hoveddelen av oppgaven din, er den viktigste delen av særemnet. I analysedelen skal du vise til de litterære virkemidlene og elementene i teksten som er relevante for din problemstilling. Analysedelen danner også grunnlaget for videre tolkning og drøfting.

Det er i denne delen av oppgaven du virkelig skal vise ferdigheter i norskfaget. Her er det viktig å være tekstnær. Det vil si at du skal ta utgangspunkt i det som faktisk står i tekstene, og jobbe ut i fra dette. Når du foretar analyser er det viktig å kunne formulere seg akademisk. Dette vil si at du er objektiv og tar utgangspunkt i fagbegreper og formuleringer fra norskfaget. Du skal ikke bruke dine egne personlige tolkninger rundt emnet.

Neste del består av tolkning og drøfting. Her skal du svare på problemstillingen. Når du svarer på problemstillingen er det viktig at svarene dine er godt begrunnet og argumentert for. Du bør vise til analysene dine, sitater fra bøkene, og bruke norskfaglige kunnskaper og fagbegreper.

Konklusjon

Til slutt skal du skrive en konklusjon. I konklusjonen skal du svare konkret på problemstillingen din og trekke inn de viktigste momentene og resultatene av tolkningene, drøftingene og analysene dine. 

Avslutningen er mindre enn hoveddelen, men like viktig. Her er det viktig at du konkluderer med hvordan tekstene besvarer problemstillingen.

Kilder

Det er også viktig å referere til kildene du bruker underveis i teksten. Det er viktig at det kommer tydelig frem hvor du henter informasjon fra andre, og hvor det er du selv som snakker. Sitater i teksten skal skrives i gåseøyne, og henvises til på samme måte som alle de andre kildene du bruker. Hvis sitatet er lengre enn tre linjer, skal det plasseres for seg selv i brødteksten. Bruk av sitater viser at argumentasjonen din er hentet fra et konkret sted.

Til slutt i teksten oppgir du kildene du har brukt etter alfabetisk rekkefølge med forfatter, full tittel, forlag, årstall og sidene du har brukt. Når du referer til Internett skal du bruke full nettsideadresse og nedlastingsdato.

Gode råd til særemne i norsk på vg3

Nå som du vet hvordan du går frem når du skriver et særemne, vil vi til slutt nevne noen ekstra viktige ting å huske på. Husk også at dine egne meninger ikke skal komme frem i teksten, men at du skal analysere objektivt.

Du skal formulere deg gjennom et relevant fagspråk. Språkbruken din bør være akademisk og variert. Unngå overdrivelser, slang o.l.

Pass på at problemstillingen gjør seg gjeldende gjennom hele teksten, ta gode notater underveis og svar nyansert fra flere innfallsvinkler. Og sist men ikke minst: start forberedelsene i god tid!