Akkurat nå er 104 pålogget.

Språklige og stilistiske virkemidler

Download Språklige og stilistiske virkemidler

Sitter du med spørsmål som: Hva er stilistiske virkemidler? Hva er språklige virkemidler? Les dette kompendiet. Her er en oversikt over de vanligste språklige og stilistiske virkemidlene. Guiden kan brukes på både norsk og engelsk og i analyser av norske og engelske tekster.

Når man analyserer en tekst, er det alltid en god idé å se nærmere på de språklige og stilistiske virkemidlene. Dette gjelder både i analysen av litterære tekster (f.eks. noveller, dikt , romaner), av sakprosa (f.eks. kronikker, artikler, taler) og av film. Språklige og stilistiske virkemidler er også viktige når det gjelder retorisk analyse av f.eks. taler eller artikler.

I en analyse av språklige og stilistiske virkemidler er det viktig at de ikke bare ramses opp, men at det redegjøres for hvilken betydning de har for teksten, samt hvilken effekt de har på leseren.

Still spørsmål om språklige og stilistiske virkemidler i Lekseforum

Språklige og stilistiske virkemidler (i alfabetisk rekkefølge):

Allegori: En allegori er en gjennomgående bruk av symboler i en tekst som fører til at teksten – i tillegg til det bokstavelige nivået - kan forstås på et mer overordnet, symbolsk nivå. F.eks. kan den lille fuglen i Martin A. Hansens novelle ”Agerhønen” leses allegorisk som en Jesus-figur, og på den måten blir hele teksten en fortelling om kristendommens frelse.

Allitterasjon: Her brukes den samme konsonant-lyden i flere ord etter hverandre. Brukes til å skape rytme i språket. Også kalt konsonantrim. F.eks.: ”trompetens tuting og bassens buldring”.

Anafor: En anafor er en slags repetisjon. Ved bruk av anaforer gjentas første ord i flere setninger i samme tekst. Det mest kjente eksempelet er Martin Luther King, som brukte ordene ”I have a Dream” ikke mindre enn åtte ganger i sin berømte tale.   

Assonans: Her brukes samme vokal-lyd i flere ord etter hverandre for å skape rytme i språket. Også kaldt vokalrim. F.eks.: ”de spilte ikke i tide”.   

Besjeling: Når naturen eller døde ting tillegges menneskelige egenskaper. Brukes ofte i poesi. F.eks. ”trærne hvisket i vinden” eller ”bilen ga fra seg et stønn og stoppet ”.

Repetisjon: Repetisjon er et virkemiddel som vanligvis brukes for å understreke noe i en tekst og forsterke budskapet.

Ironi: Når det sies en ting og menes noe annet - ofte det helt motsatte. F.eks. ”Det var da et spennende foredrag!” (i betydningen ”det var kjedelig!”)

Klisjé: En klisjé er et språklig uttrykk eller en metafor som er brukt så mye at det er slitt ut. F.eks. ”det er det indre som teller” eller ”å gå inn i de voksnes rekker”.

Metafor: Et språklig bilde som en konkret ting (realplan) beskrives ved hjelp av et bilde (bildeplan), f.eks. ”hennes munn er en rose”. Her knyttes realplanen (munnen) sammen med en  bildeplan (en rose), som gir mottakeren assosiasjoner til noe vakkert, blomstrende og søtt.

Annonse litterær artikel

Synes du at språklig- og stilistisk analyse er vanskelig?

  • - Lær å finne språklige- og stilistiske virkemidler i teksten
  • - Få styr på virkemidlenes effekt på leseren
  • - Bli klar til eksamen
Les veiledningen nå

Motsetninger/kontraster: Brukes for å understreke konflikter eller kontraster i en tekst.

Overdrivelse: Brukes for å forsterke uttrykket i det som skrives eller sies. Kalles også hyperbel. F.eks. ”jeg holdt på å dø av latter” eller ”hun lager verdens beste lasagne”.

Parodi: Å etterligne en annen kunstner eller sjanger på en humoristisk og ofte litt nedlatende måte.

Personifikasjon: Når abstrakte begreper får menneskelige egenskaper. F.eks. ”tiden dro seg avsted” eller ”lovens lange arm”.

Retorisk spørsmål: Et spørsmål, som man ikke forventer svar på, eller som kun kan besvares på én måte. F.eks. ”hvor vanskelig kan det være?” eller ”hva regner hun egentlig med?”

Sammenligning: Ligner på en metafor, men forbindelsen mellom den konkrete planen og bildeplanen markeres alltid med et ’som’. F.eks. ”hennes munn er som en rose”.

Sarkasme: Som ironien  sier man noe, men mener noe annet. Sarkasmen er skarpere enn ironien og brukes ofte for å latterliggjøre eller håne andre. F.eks. ”du ser virkelig flott ut med den hatten”.

Symbol: Symbolet skiller seg fra metaforen ved å være en fast forbindelse som alltid representerer det samme. F.eks. er duen et symbol på fred, liljen et symbol på uskyld, rosen et symbol på kjærlighet osv.

Synonym: En måte å si det samme, men med et annet ord. Brukes for å skape dynamikk og variasjon i en tekst. F.eks. kan en bil også kalles ”kjerra”, ”vogna”, ”blikkhaugen”, ”skrothaugen” osv.

Underdrivelse: En underdrivelse brukes for å skape en humoristisk og lun effekt, f.eks. å si ”det er ikke så verst” om noe som er svært bra. Kalles også litotes.