Kjemi
eutrofe innsjøer
31. august 2008 av
TrueSix (Slettet)
hei :)
Hva er ulempen med eutrofe innsjøer?
Hva er ulempen med eutrofe innsjøer?
Svar #1
31. august 2008 av Janhaa
De er grunne og har høy temperatur. Slike innsjøer vil derfor etter hvert gro igjen.
Her vil ofte være svært lite tilgang på oksygen, hvor vannet ikke har sirkulert.
pH-en i slike vann vil ofte være relativt høy mellom 7-9.
Her vil ofte være svært lite tilgang på oksygen, hvor vannet ikke har sirkulert.
pH-en i slike vann vil ofte være relativt høy mellom 7-9.
Svar #3
31. august 2008 av TrueSix (Slettet)
det gikk ikke lang tid før jeg fikk svar :) det liker jeg veldig godt :-)
jeg sliter veldig med kjemi :( men synds det er et veldig interessant fag.
her er et annet spørsmål som jeg ikke klarer å forstå. har prøvd å lese på boka og søkt på nette har spurt noen andre forum uten noe svar
, så det hadde vært kjempe bra om noen her på denne forum kunne hjelpe meg med denne.
Hvorfor er det ressursmessing betenkelig på global basis at vi går over fra et kosthold basert på vegetabilske matvarer til større innhold av animalske råvarer?
jeg sliter veldig med kjemi :( men synds det er et veldig interessant fag.
her er et annet spørsmål som jeg ikke klarer å forstå. har prøvd å lese på boka og søkt på nette har spurt noen andre forum uten noe svar
, så det hadde vært kjempe bra om noen her på denne forum kunne hjelpe meg med denne.
Hvorfor er det ressursmessing betenkelig på global basis at vi går over fra et kosthold basert på vegetabilske matvarer til større innhold av animalske råvarer?
Svar #4
02. september 2008 av adastra (Slettet)
Hvorfor er det ressursmessing betenkelig på global basis at vi går over fra et kosthold basert på vegetabilske matvarer til større innhold av animalske råvarer?
Dilemmaet med å spise animalske råvarer (kjøtt) er at en grov regel (i biologien) sier at bare 10% av det et individ spiser går med til å øke massen dens. De resterende 90% vil gå tapt som energi/varme o.l. til omgivelsene. Ved effektivt jordbruk får man imidlertid mer igjen for kornet( eventuelt arealet som husdyra beiter på - som ellers kunne ha blitt brukt til matkorn).
Det viser seg at det trengs 7kg korn for å få 1kg storfekjøtt, 4 kg korn for 1 kg svinekjøtt og kun 2kg korn for 1 kg kyllingkjøtt. (KILDE: Geografi-boka for vg1) Man får altså mer igjen dersom man spiser kornet direkte istedenfor å mate kua si med det. Imidlertid gjelder ikke dette i Norge fordi det i store deler av landet ikke er noe alternativ til husdyr. Korn trives kun på visse områder på Østlandet og i Trøndelag.
Skriv et svar til: eutrofe innsjøer
Du må være pålogget for å skrive et svar til dette spørsmålet. Klikk her for å logge inn.
Har du ikke en bruker på Skolediskusjon.no?
Klikk her for å registrere deg.