Fysikk prøve???

Tipper at du får oppgaver med bevegelsesligningene ved konstant akselerasjon, eller at du kanskje får oppgitt opplysninger om masse og krefter som virker på massen og du skal finne akselerasjonen til gjenstanden (Newtons 2. lov).

Et tips er også å lese godt på teorien, ettersom teorispørsmål er mulige. For eksempel bør du skjønne i hvilke tilfeller vi bruker Newtons 1. lov, og i hvilke tilfeller man bruker Newtons 2. lov.

Lykke til. =)

mm..høres bra ut
tusen takk for hjelpen, blir min første fysikk prøve iår. vil bare gjøre d så bra som mulig  :-)

Her er min første prøve i år. Den er bare fra kapittel 1, da, men det er da hvertfall noe?  :-) Jeg bruker samme bok som deg og alt.  :wink:


Prøve i Fysikk 1 - kap 1 - 18.09.08

1
a) Vis at 90 km/h = 25 m/s.
b) For å spare tid øker en bilist gjennomsnittsfarten fra 80 km/h til 90 km/h. Hvor mye tid sparer bilisten på dette tvilsomme påfunnet for hver mil han kjører?
c) En bilist passerer et skilt som viser at det er 48 km igjen til reisemålet. "Da er jeg framme om 48 min," tenker bilisten. Hvilken gjennomsnittsfart (i km/h) regner hun med å holde?

2 Bevegelseslikningene ved konstant akselerasjon er gitt ved
(1) v = v₀ + at
(2) s = v₀t + (at²)/2
(3) v² - v₀² = 2as
a) Vis at likning (1) kan utledes av likning (2) ved derivasjon.
b) Vis at likning (3) kan utledes av likningene (1) og (2) ved å eliminere t.

3 En bil starter fra ro og har konstant akselerasjon de neste 12 s. 4,0 s etter starten har bilen farten 36 km/h. Hvor langt går bilen i det første sekundet? Og i det 11. sekundet?

4 Du står på en balkong og kaster en ball loddrett oppover med fart 12 m/s. Velg positiv retning oppover i hele oppgaven. Sett g = 9,81 m/s².
a) Bruk fartsformelen til å finne tiden ballen bruker på oppturen.
b) Hvor høyt over balkongen ligger toppunktet?
c) Hva er ballens posisjon når den er tilbake i utgangspunktet?
d) Bruk posisjonen og en av veiformlene til å finne samlet tid for opp- og nedturen. Sammenlikn med svaret i oppgave a).
e) Ballen treffer bakken 2,7 s etter starten. Hva er ballens posisjon nå? Hvor høyt ligger balkongen over bakken?
f) Hvilken fart har ballen på nedturen idet den passerer balkongen? Og når den treffer bakken?

5 En buss starter fra en holdeplass med akselerasjonen 0,75 m/s². Grete løper etter bussen. Hun har farten 8,0 m/s, og hun var 17,5 m bak bussen da den startet.
a) Hvor lang tid bruker Grete på å ta igjen bussen?
b) Hvor langt har hun da løpt fra det øyeblikket bussen startet?
c) Dersom Grete løper forbi bussen, kommer den til å ta henne igjen. På hvilket tidspunkt skjer det?

------

Håper det hjalp. :-D

Hvis du kan de 4 bevegelseslikgningene og Newtons 1, 2,3 lov så går det nok bra.Men du må vite hvordan disse brukes.  :]

Poster prøve 2 også jeg :) Liker som sagt å ha prøvene digitalt, slik at jeg kan finne tilbake til dem enkelt. :)


Prøve i Fysikk 1 - kap 2 - 17.10.08

1 På en skålvekt i balanse ligger det en bok i den ene vektskåla, og to lodd, ett på 0,50 kg og ett på 0,10 kg i den andre skåla.

a) Hvor stor masse har boka?
b) Loddene har til sammen tyngden 5,9 N. Hvilken tyngde har boka på stedet?
c) Vi tenker oss skålvekta flyttet til månen. Der vil loddene til sammen ha tyngden 0,97 N. Hva vil den samlede massen av loddene være på månen?
d) Hva vil massen og tyngden av boka være på månen?

2
a) Bestem akselerasjonen (størrelse og retning).
Vises bilde av en kloss med masse 2,5 kg og to horisontale motvirkende krefter på 19 N og 15 N.
b) Bestem kraftsummen og den ukjente kraften.
Vises bilde av en kloss med masse 12 kg, akselerasjon lik 1,5 m/s², og to krefter som virker samme vei, der den ene er 7 N og den andre er ukjent.
c) Bestem massen.
Vises bilde av en kloss med akselerasjonen 2,6 m/s² og to motvirkende horisontale krefter på henholdsvis 93 N og 28 N.

3 Farten til en bilpassasjer på 70 kg minket i en kollisjon på horisontal vei fra 50 km/h til 0 i løpet av 0,20 s.

a) Finn akselerasjonen til bilen.
b) Hvor stor kraft måtte sikkerhetsselen tåle?

4 Tegn en figur som viser kreftene på
a) en bok som ligger i ro på et vannrett bord.
b) En ishockeypuck som glir bortover isen med konstant fart.

5 En romsonde uten mannskap blir skutt opp fra en fremmed planet, men en kort tid etter starten slutter rakettmotoren å fungere. Dersom vi tenker oss at bevegelsen hele tiden er loddrett, at romsonden har masse 1500 kg, og at rakettmotoren gir konstant skyvekraft, viser figuren en mulig fartsgraf for oppskytingen.

En graf som viser farten v med hensyn på tiden t, er vist. Grafen består av tre lineære deler, adskilt med en "knekk" (vinkel). Grafen går fra (0, 0) lineært til punkt A(9, 64), der den plutselig snur og går lineært ned til punkt C(45, -80) gjennom punkt B(25, 0). Fra punkt C(45, -80) går grafen rett opp til (45, 0). Den ser med andre ord slik ut: /\|

a) Hva skjer med romsonden 9 s, 25 s og 45 s etter starten (punktene A, B og C på figuren)?
b) Finn tyngdeakselerasjonen på planeten. Planeten har ingen atmosfære.
c) Lag en figur som viser de kreftene som virker på romsonden mens rakettmotoren ennå fungerer. Regn ut hvor stor skyvekraft rakettmotoren gir.
d) Under en oppskytning vil massen til romsonden minke etter hvert som rakettbrennstoffet blir brukt opp. Rakettmotoren gir likevel konstant skyvekraft. Avgjør om akselerasjonen i dette tilfellet vil øke, minke eller holde seg konstant i den tiden rakettmotoren fungerer. Grunngi svaret.

------

Sånn, hadde vært kjekt om noen ville prøve seg på et par oppgaver. :-)
Følte det gikk veldig bra med meg, var jo en enkel prøve, men etter at jeg var ferdig, og skulle levere, sa læreren høyt i klassen at vi måtte huske på å skrive på luftmotstand og sånt der det skal være luftmotstand, i illustrasjonene, selv om vi regner uten luftmotstand i oppgavene. Tenkte meg ikke skikkelig om, men bladde bare gjennom prøven og så over kraft-illustrasjonene. Der jeg skulle tegne inn kraftvektorene til romsonden, tegnet jeg skyvekraften oppover, og G nedover. I tillegg la jeg i ettertid til (+L) ved siden av G, og forklarte at L var luftmotstand og annen friksjon. Nå ser jeg av oppgave b) at planeten ikke har noen atmosfære. Kjip feil, håper det ikke spiller noen rolle. :-)

Prøve i Fysikk 1 - kap 4 - 09.01.09

1
a) Forklar forskjellen på en makro og mikromodell.
b) Hvordan er trykk definert?
c) Hva sier termofysikkens nulte lov oss?
d) Hva sier termofysikkens første lov oss?
e) Hva sier termofysikkens andre lov oss?
f) Hva er sammenhengen mellom celsiustemperatur og absolutt temperatur?
g) Hva er varme?
h) Hva er indre energi?
i) Hva er en adiabatisk prosess?
j) Forklar hvordan en varmepumpe fungerer - Tegn gjerne en figur!

2 Et fly går i en høyde på 9000 m. Lufttrykket utenfor flyet er 30 kPa. Inne i flykabinen er lufttrykket 80 kPa. En flydør har arealet 1,5 m².

a) Hvor stor er summen av trykkreftene mot døren? Hvilken retning har denne kraftsummen?
b) Hvorfor bør flydører åpne innover og ikke utover?

3
a) På solas overflate har gassmolekylene en gjennomsnittlig kinetisk energi på . Regn ut temperaturen på solas overflate.

En gass har temperaturen 2,0 ^oC. Til hvilken temperatur må vi varme opp gassen for å få fordoblet
b) den gjennomsnittlige kinetiske energien hos molekylene
c) gjennomsnittsfarten til molekylene

4
a) En gass mottar en varme på 14 kJ og gjør samtidig et arbeid på 6,0 kJ på omgivelsene. Hva er endringen i gassens indre energi?
b) Ved en varmeisolert prosess øker den indre energien med 2,0 kJ. Hva er da varmen og arbeidet?

5 I et vanlig klasserom er den termiske (indre kinetiske) energien hos luftmolekylene ca. 36 MJ.
a) Hvor stor fart måtte en lastebil med masse 20 tonn ha for å få like stor (ytre) kinetisk energi?
b) Hvorfor ville den kinetiske energien ha høyere kvalitet hos lastebilen enn hos klasseromsluften?

6
a) Hvor mye is med temperatur på 0^oC kan du smelte i løpet av 1 time i en kjele på en kokeplate med effekt 500W
b) Hvor mye energi blir avgitt når 200kg flytende jern ved smeltepunktet blir til jern i fast form ved samme temperatur?

Prøve i Fysikk 1 - Kap 6 & 7 - 09.02.2009

1
a) Hvor mange vannmolekyler er det i en regndråpe med masse 1 milligram? Tenk deg at du kunne telle 5 molekyler i sekundet. Hvor mange år ville du bruke på å telle molekylene i regndråpen?
b) Forklar og tegn hvordan Rutherford kom fram til sin atommodell.
c) En laser sender ut lys med bølgelengden 630 nm. På ett sekund har laseren sendt ut en energimengde på 0,40 mJ. Hvor mange fotoner passerer per sekund et tverrsnitt av denne strålen?

2 De tre laveste energinivåene i hydrogenatomet er
E₁ = -2,180^.10^-18 J, E₂ = -0,545^.10^-18 J og E₃ = -0,242^.10^-18 J

a) Hvilket energinivå svarer til grunntilstanden?
b) Hvor stor energi må vi tilføre hydrogenatomer som er i sitt laveste energinivå, for å eksitere dem til sitt nest laveste nivå? Hvilken frekvens har den strålingen som blir sendt ut, når disse atomene går tilbake til grunntilstanden? Hva kaller vi stråling med denne frekvensen?
c) Et hydrogenatom er i det høyeste av de tre nevnte energinivåene. Hvilken energiovergang gir da stråling med størst bølgelengde? Regn ut denne bølgelengden. Hva kaller vi stråling med denne bølgelengden?

3
a) Den gule natriumlinjen har bølgelengden 589 nm. Hvilke fotoner i hvitt lys kan bli absorbert av et Na-atom?
b) Hva går dopplereffekten ut på?
c) En av spektrallinjene fra jern har bølgelengden 630,250 nm. Hvilken bølgelengde vil vi observere for denne spektrallinjen i spekteret til Capella som har radialfarten (hastighet) 30 km/s bort fra oss?

4 Finn den ukjente partikkelen X i disse kjernereaksjonene,

a)

b)

c)

5 En U-kjerne som ligger i ro, sender ut en alfapartikkel.

a) Regn ut hvor mye energi som blir frigjort ved reaksjonen.
b) Alfapartikkelen får farten 1,42^.10⁷ m/s. Regn ut den kinetiske energien til alfapartikkelen.

6 Reaktoren i et kjerneenergiverk avgir en total effekt på 1700 MW. Av det blir 590 MW til nyttig elektrisk energi. For hver uran-235-kjerne som fisjonerer, blir det frigjort 32^.10^-12 J.

a) Hvor mange fisjoner er det i reaktoren hvert døgn?
b) Hvor mange kilogram uran-235 bruker reaktoren i døgnet? Hvor mye av dette uranet blir omformet til energi?

7 Vi kan tenke oss å bruke denne fusjonsreaksjonen til å produsere elektrisk energi:

a) Hvor mye energi kan bli frigjort i en enkelt reaksjon?
b) Hvis vi kan utnytte denne energien, og vi ønsker å produsere 2,0^.10⁷ J per sekund, hvor mye deuterium går det da med på ett døgn?


Som alle andre fysikkprøver er dette en totimersprøve. Kan noen vise løsningsforslag på oppgave 3c? Takk :-D

Det er bare å sette inn tall i Dopplerformelen. .

Ja, jeg prøvde på det. Noen som er så snille at de vil publisere et svar(forslag)? :-)

hei
du som har lagt ut fysikk prøver fra ifjor, kan du vær så snill legge ut fasiten for kap 1 og 2, det hadde hjulpet meg veldig, jeg har min første fysikk prøve om 2 uker, i kap 1 og 2, og har ikke lov til å ha med formelbok heller;/ takknemlig for all den hjelpen jeg kan få;P

Takk for at du legger ut prøvene, leser faget selv så er greit å få testet seg! Lurer på om du har en prøve til kap 3 mekanisk energi?

Poster prøve 2 også jeg :) Liker som sagt å ha prøvene digitalt, slik at jeg kan finne tilbake til dem enkelt. :)


Prøve i Fysikk 1 - kap 2 - 17.10.08

1 På en skålvekt i balanse ligger det en bok i den ene vektskåla, og to lodd, ett på 0,50 kg og ett på 0,10 kg i den andre skåla.

a) Hvor stor masse har boka?
b) Loddene har til sammen tyngden 5,9 N. Hvilken tyngde har boka på stedet?
c) Vi tenker oss skålvekta flyttet til månen. Der vil loddene til sammen ha tyngden 0,97 N. Hva vil den samlede massen av loddene være på månen?
d) Hva vil massen og tyngden av boka være på månen?

2
a) Bestem akselerasjonen (størrelse og retning).
Vises bilde av en kloss med masse 2,5 kg og to horisontale motvirkende krefter på 19 N og 15 N.
b) Bestem kraftsummen og den ukjente kraften.
Vises bilde av en kloss med masse 12 kg, akselerasjon lik 1,5 m/s², og to krefter som virker samme vei, der den ene er 7 N og den andre er ukjent.
c) Bestem massen.
Vises bilde av en kloss med akselerasjonen 2,6 m/s² og to motvirkende horisontale krefter på henholdsvis 93 N og 28 N.

3 Farten til en bilpassasjer på 70 kg minket i en kollisjon på horisontal vei fra 50 km/h til 0 i løpet av 0,20 s.

a) Finn akselerasjonen til bilen.
b) Hvor stor kraft måtte sikkerhetsselen tåle?

4 Tegn en figur som viser kreftene på
a) en bok som ligger i ro på et vannrett bord.
b) En ishockeypuck som glir bortover isen med konstant fart.

5 En romsonde uten mannskap blir skutt opp fra en fremmed planet, men en kort tid etter starten slutter rakettmotoren å fungere. Dersom vi tenker oss at bevegelsen hele tiden er loddrett, at romsonden har masse 1500 kg, og at rakettmotoren gir konstant skyvekraft, viser figuren en mulig fartsgraf for oppskytingen.

En graf som viser farten v med hensyn på tiden t, er vist. Grafen består av tre lineære deler, adskilt med en "knekk" (vinkel). Grafen går fra (0, 0) lineært til punkt A(9, 64), der den plutselig snur og går lineært ned til punkt C(45, -80) gjennom punkt B(25, 0). Fra punkt C(45, -80) går grafen rett opp til (45, 0). Den ser med andre ord slik ut: /\|

a) Hva skjer med romsonden 9 s, 25 s og 45 s etter starten (punktene A, B og C på figuren)?
b) Finn tyngdeakselerasjonen på planeten. Planeten har ingen atmosfære.
c) Lag en figur som viser de kreftene som virker på romsonden mens rakettmotoren ennå fungerer. Regn ut hvor stor skyvekraft rakettmotoren gir.
d) Under en oppskytning vil massen til romsonden minke etter hvert som rakettbrennstoffet blir brukt opp. Rakettmotoren gir likevel konstant skyvekraft. Avgjør om akselerasjonen i dette tilfellet vil øke, minke eller holde seg konstant i den tiden rakettmotoren fungerer. Grunngi svaret.

------

Sånn, hadde vært kjekt om noen ville prøve seg på et par oppgaver. :-)
Følte det gikk veldig bra med meg, var jo en enkel prøve, men etter at jeg var ferdig, og skulle levere, sa læreren høyt i klassen at vi måtte huske på å skrive på luftmotstand og sånt der det skal være luftmotstand, i illustrasjonene, selv om vi regner uten luftmotstand i oppgavene. Tenkte meg ikke skikkelig om, men bladde bare gjennom prøven og så over kraft-illustrasjonene. Der jeg skulle tegne inn kraftvektorene til romsonden, tegnet jeg skyvekraften oppover, og G nedover. I tillegg la jeg i ettertid til (+L) ved siden av G, og forklarte at L var luftmotstand og annen friksjon. Nå ser jeg av oppgave b) at planeten ikke har noen atmosfære. Kjip feil, håper det ikke spiller noen rolle. :-)