NAND-port

Ja, det er fullt mulig å konstruere alle logiske porter ved hjelp av diskrete komponenter.

Prinsippiell virkemåte av en 2-inngangs NAND-port med bipolare ("vanlige") transistorer:


HØY: +5V
LAV: 0V

Når spenningen inn på basis av begge transistorer er LAV, vil de ikke lede, og dermed vil utgangen være HØY. Dette fordi det ikke vil gå noen strøm gjennom motstanden, og da blir det heller intet spenningsfall.
Om en inngang er LAV og en inngang er HØY, vil kun den ene transistoren ha mulighet for å lede, men den andre sperrer, derfor kan det ikke gå strøm gjennom dem, og utgangen vil være HØY.
Hvis begge inngangene er HØY, vil transistorene gå i metning (lede fullt), og dermed vil det gå strøm. Denne strømmen fører til et spenningsfall over motstanden, og utgangen trekkes mot LAV (i praksis vil den ligge på omtrent 0,2V, for når transistorene er i metning, vil det være omtrent 0,1V spenningsfall over kollektor-emitter)

Ved simulering av denne kretsen, er det viktig at ikke inngangene A og B flyter, dvs. at de verken er koblet til +5V eller jord. Husk også at dette på ingen måte er noen fullgod erstatning for en NAND-IC, som feks. SN7400.

Her er et datasheet til en  TTL SN7400 IC med NAND-porter http://www.datasheetpro.com/941439_download_SN7400_datasheet.html Oppbygningen av kresten vises på side 3. Som du ser, er den litt mer komplisert enn eksemplet ovenfor.

Forøvrig kan man bygge alle porter ved hjelp av NAND-porter. Det betyr også at en hel prosessor kan bestå av et haugetall av kun denne porten.

Håper dette er forståelig ;)

Nyttig link:http://hyperphysics.phy-astr.gsu.edu/HBASE/Electronic/trangate.html

Takk for forklaringen. Den hjalp. :)

Det er en ting til jeg lurer på. Skematisk kan jo en slik port vises slik:



Altså A og B går inn, og Q går ut. Men på tegningen du vise meg, går det tre koblinger inn og en ut. Hvor kommer den tredje inn fra?

Den tredje (øverste pinne av motstanden), kobles til Vcc (+5V forsyningsspenning). Det er lurt å lære seg den grunnleggende virkemåten til en transistor, som et ledd i  forstå virkemåten til kretsen:)