Debatt
Sivilingeniør fysmat
06. oktober 2006 av
Tommy (Slettet)
Jeg går siste året på videregående og er veldig usikker på hva jeg skal studere neste år. Er veldig interessert i fysikk og matematikk så lurer på om valget falller på siv.ing fysmat.
Hvordan er fysmat studiet?
Bra studiemiljø?
Er det mye praktisk? Øvelser osv.
Er spent på høre erfaringer fra noen som går fysmat.
På forhånd takk.
Hvordan er fysmat studiet?
Bra studiemiljø?
Er det mye praktisk? Øvelser osv.
Er spent på høre erfaringer fra noen som går fysmat.
På forhånd takk.
Svar #1
06. oktober 2006 av Georgio (Slettet)
Går ikke der selv, men vet at det kreves en god del for å gå der. De slappeste har ca. 30 arbeidstimer i uken, mens noen kan komme opp i 60.
Er en del øvinger, men veldig mye teori. Har du interessen og karakterene synes jeg du burde prøve deg :mrgreen:
Er en del øvinger, men veldig mye teori. Har du interessen og karakterene synes jeg du burde prøve deg :mrgreen:
Svar #2
06. oktober 2006 av Magnus (Slettet)
Jeg går der.
Før du begynner der er det vel ganske greit at du MÅ ha en interesse for matematikk og fysikk. Men det virker det tydeligvis som du har, så det er bra.
Studiet i seg selv er vel en del mer strict enn om du for eksempel velger et bachelor-studium i matematikk eller fysikk, men du kan få akkurat den samme utdannelsen du kan få på de linjene(altså, like dypt) bare at du har en sivilingeniørgrad i tillegg, noe som gjør deg bedre stilt i arbeidsmarkedet. Fordi du har hatt noen programmeringsfag, teknologiledelse o.l (Må også ha tidenes mest traurige greier - AiT de to første ukene).
Studiemiljøet er veldig bra. På toppen finner man studentforeningen for FysMat Nabla, http://www.nabla.ntnu.no. Disse organiserer forskjellige utflukter og er ansvarlige for fadderuken. Disse gjør en veldig god jobb, så hvis du drar opp uten å kjenne noen, så ordner de dette for deg:D
Første semester er det LAB i Mekanisk Fysikk. Dette omhandler 1-2 rapporter som skal skrives, + lab annenhver uke, og seminar annenhver uke(altså forskjellige uker). Dette kan ofte bli lange dager, men lab er mye bedre enn på VGS!
Andre semester får du Lab i både El.mag og kjemi.
Men jeg er veldig fornøyd med valget mitt hvertfall. Hvis du ønsker mer utfordringer kan du også bare velge ekstra fag. Nei - fysmat er veldig genialt. Spesielt med tanke på at du kan gå her, og for eksempel ta en mastergrad på noe særdeles dypt innenfor matematikken(siste årene på ind.mat er det jo særdeles fritt).
Dette er da fagene:
1.semester
Matematikk 1 - Ganske greit. Mye som på VGS, bare går mye dypere. Lærer en god del faktisk!
Mekanisk fysikk - Særdeles lite over 3FY.
IT GK - En grei innføring i JSP og litt teori. Helt ok.
Ex.phil - ikke et fag.
Før du begynner der er det vel ganske greit at du MÅ ha en interesse for matematikk og fysikk. Men det virker det tydeligvis som du har, så det er bra.
Studiet i seg selv er vel en del mer strict enn om du for eksempel velger et bachelor-studium i matematikk eller fysikk, men du kan få akkurat den samme utdannelsen du kan få på de linjene(altså, like dypt) bare at du har en sivilingeniørgrad i tillegg, noe som gjør deg bedre stilt i arbeidsmarkedet. Fordi du har hatt noen programmeringsfag, teknologiledelse o.l (Må også ha tidenes mest traurige greier - AiT de to første ukene).
Studiemiljøet er veldig bra. På toppen finner man studentforeningen for FysMat Nabla, http://www.nabla.ntnu.no. Disse organiserer forskjellige utflukter og er ansvarlige for fadderuken. Disse gjør en veldig god jobb, så hvis du drar opp uten å kjenne noen, så ordner de dette for deg:D
Første semester er det LAB i Mekanisk Fysikk. Dette omhandler 1-2 rapporter som skal skrives, + lab annenhver uke, og seminar annenhver uke(altså forskjellige uker). Dette kan ofte bli lange dager, men lab er mye bedre enn på VGS!
Andre semester får du Lab i både El.mag og kjemi.
Men jeg er veldig fornøyd med valget mitt hvertfall. Hvis du ønsker mer utfordringer kan du også bare velge ekstra fag. Nei - fysmat er veldig genialt. Spesielt med tanke på at du kan gå her, og for eksempel ta en mastergrad på noe særdeles dypt innenfor matematikken(siste årene på ind.mat er det jo særdeles fritt).
Dette er da fagene:
1.semester
Matematikk 1 - Ganske greit. Mye som på VGS, bare går mye dypere. Lærer en god del faktisk!
Mekanisk fysikk - Særdeles lite over 3FY.
IT GK - En grei innføring i JSP og litt teori. Helt ok.
Ex.phil - ikke et fag.
Svar #3
06. oktober 2006 av Tommy (Slettet)
Hørtes spennende ut.
Hvordan er det forresten med opptakskrav?
Hvordan er det forresten med opptakskrav?
Svar #4
06. oktober 2006 av bmn (Slettet)
Jeg studerer ikke fysmat., men vil bare nevne at det er veldig mye fysikk og matematikk innenfor de andre sivil-ingeniørlinjene også. For eksempel i faget kybernetikk hvor en bruker avansert matematikk og fysikk for å modellere og regulere prosesser. Du kan sikkert få dekket interessen din for matematikk og fysikk på samtlige sivil-ingeniørlinjer, så tenk deg godt om før du velger. Tenk også på hva du vil jobbe med etter endt utdanning. Prøv å komme i kontakt med studenter fra de ulike linjene for å spørre litt.
Svar #5
06. oktober 2006 av Magnus (Slettet)
Ja, det er sant Jan. Men hvis det fysikk og matematikk du virkelig ønsker å jobbe med(slik som i mitt tilfelle), så anbefaler jeg fysikk og matematikk. Dette kom jo også klart frem i den testen som ble tatt på alle sivilingeniørlinjene på NTNU. Hvor fysmat i år igjen ble den beste linjen på matematikkunskaper med et snitt på 75% korrekt.
Og opptakskrav varierer ganske hardt, sjekk http://www.samordnaopptak.no
Og opptakskrav varierer ganske hardt, sjekk http://www.samordnaopptak.no
Svar #6
07. oktober 2006 av Tommy (Slettet)
Hvilke lærebøker er aktuelle? Tenker spesielt i matematikk.
Svar #7
07. oktober 2006 av Magnus (Slettet)
Stort sett har fys.mat hatt en egen matematikk i forhold til de andre siv.ing-studiene, men i år har denne linjen også falt tilbake på linje med disse:P Boka som brukes i både matematikk 1 og 3? Er:
http://www.amazon.com/Calculus-Analytic-Geometry-Henry-Edwards/dp/0130920711/sr=8-4/qid=1160227106/ref=sr_1_4/104-4641977-2149502?ie=UTF8&s=books
Kan jo også bare sjekke på http://www.math.ntnu.no/emner/
http://www.amazon.com/Calculus-Analytic-Geometry-Henry-Edwards/dp/0130920711/sr=8-4/qid=1160227106/ref=sr_1_4/104-4641977-2149502?ie=UTF8&s=books
Kan jo også bare sjekke på http://www.math.ntnu.no/emner/
Svar #9
07. oktober 2006 av G. Olsen (Slettet)
Høres effent (iallfall ikke ueffent) ut, dette. Har tenkt en del på siv.ing. i fys/mat selv òg (VKII allmenn i år). Siv.ing. i kjemi er heller ikke helt uaktuelt, og teknisk kybernetikk frister også til en viss grad.
Så det er generelt ikke noen grunn til å ta bachelor (og senere master) i realfag fremfor siv.ing.?
Så det er generelt ikke noen grunn til å ta bachelor (og senere master) i realfag fremfor siv.ing.?
Svar #10
07. oktober 2006 av Magnus (Slettet)
Vel G.Olsen. Det kommer helt ann på. Hvis du ønsker å studere for eksempel matematikk så er kanskje ikke helt teknisk kyb. det å satse på. Her får du utdannelse til det fagfeltet. Samme gjelder med de andre sivilingeniørstudiene, utenom Fys.Mat.
Ved å gå på Fys.Mat kan du få ganske nøyaktig den samme utdannelsen som en fra BMAST og BFY får. Ganske enkelt fordi de siste årene inneholder så sykt mye valgfrihet, og hvertfalle de første årene er det mye av de samme fagene som er obligatoriske.
Så hvis du ønsker å studere teoretisk fysikk, eller rein matematikk så må det nesten bli et bachelorprogram eller fys.mat (på NTNU da seff, jeg kan ikke kommentere andre unversiteter og høgskoler).
Det som mange vil mene er negativt med sivilingeniør er at du må ha mye obligatorisk og kanskje noen fag du egentlig fint kunne klart deg uten. For eksempel ved et valg av industriell matematikk ville du jo endt opp med å måtte ta noen statistikk-fag.
Men så kan du også se på det på denne måten. Ved å ha hatt disse fagene så stiller du med en mye større faglig bredde, og du kan så og si gjøre hva som helst. Ganske enkelt fordi du har denne bakgrunnen. Det sies også at fys.mat er den linjen hvor det er lettest å bytte til en annen linje fra hvis du ikke skulle være fornøyd..
Men valget er ditt! Personlig stod jeg mellom BFY, BMAST og Fys.Mat. Det jeg fant ideelt med Fys.mat er at her har jeg enda 2 år på å bestemme hva jeg egentlig vil drive med, og selv om det nå virker ganske klart at det er matematikk jeg ønsker å fokusere på, så er det ikke dumt å ha en bakgrunn i fysikk også.
Du får velge akkurat hva du vil, er vel en god grunn til noen som hadde kommet inn på fys.mat også velger BMAST eller BFY. :)
Ved å gå på Fys.Mat kan du få ganske nøyaktig den samme utdannelsen som en fra BMAST og BFY får. Ganske enkelt fordi de siste årene inneholder så sykt mye valgfrihet, og hvertfalle de første årene er det mye av de samme fagene som er obligatoriske.
Så hvis du ønsker å studere teoretisk fysikk, eller rein matematikk så må det nesten bli et bachelorprogram eller fys.mat (på NTNU da seff, jeg kan ikke kommentere andre unversiteter og høgskoler).
Det som mange vil mene er negativt med sivilingeniør er at du må ha mye obligatorisk og kanskje noen fag du egentlig fint kunne klart deg uten. For eksempel ved et valg av industriell matematikk ville du jo endt opp med å måtte ta noen statistikk-fag.
Men så kan du også se på det på denne måten. Ved å ha hatt disse fagene så stiller du med en mye større faglig bredde, og du kan så og si gjøre hva som helst. Ganske enkelt fordi du har denne bakgrunnen. Det sies også at fys.mat er den linjen hvor det er lettest å bytte til en annen linje fra hvis du ikke skulle være fornøyd..
Men valget er ditt! Personlig stod jeg mellom BFY, BMAST og Fys.Mat. Det jeg fant ideelt med Fys.mat er at her har jeg enda 2 år på å bestemme hva jeg egentlig vil drive med, og selv om det nå virker ganske klart at det er matematikk jeg ønsker å fokusere på, så er det ikke dumt å ha en bakgrunn i fysikk også.
Du får velge akkurat hva du vil, er vel en god grunn til noen som hadde kommet inn på fys.mat også velger BMAST eller BFY. :)
Svar #11
09. oktober 2006 av G. Olsen (Slettet)
Fint svar, Magnus! Men jeg må selvsagt spørre og grave litt videre.
Teknisk kybernetikk frister bare litt innimellom, når jeg kjenner et streif av lyst til å studere noe med litt teknologi (ikke så veldig ofte, egentlig). Men det det står mellom blir vel til syvende og sist bachelor/master i realfag (matematikk/statistikk eller fysikk), eller siv.ing. fys/mat. Dette er vel da akkurat samme valg som du selv hadde, eller hva?
Slik jeg har oppfattet fra flere hold, er det altså slik at siv.ing. er strengere sammensatt med flere obligatoriske fag, noe som fører til en utdannelse som er allsidig og ettertraktet i arbeidsmarkedet. Realfagsstudium er derimot løsere sammensatt slik at det gir større mulighet til å studere akkurat det en har mest lyst til, men blir kanskje heller ikke fullt så ettertraktet i arbeidsmarkedet etterpå nettopp pga. denne spesialiseringen.
Stemmer dette sånn noenlunde?
Og sånn BTW er det flott at du har kjennskap til NTNU, siden det er dit jeg skal selv òg (bor i Melhus kommune utenfor Trondheim). Ble litt tent (særlig på kjemi, men det er nok ikke det mest aktuelle alternativet likevel) etter at jeg var på Researchers' Night på Gløshaugen for drøyt to uker siden :-D
Teknisk kybernetikk frister bare litt innimellom, når jeg kjenner et streif av lyst til å studere noe med litt teknologi (ikke så veldig ofte, egentlig). Men det det står mellom blir vel til syvende og sist bachelor/master i realfag (matematikk/statistikk eller fysikk), eller siv.ing. fys/mat. Dette er vel da akkurat samme valg som du selv hadde, eller hva?
Slik jeg har oppfattet fra flere hold, er det altså slik at siv.ing. er strengere sammensatt med flere obligatoriske fag, noe som fører til en utdannelse som er allsidig og ettertraktet i arbeidsmarkedet. Realfagsstudium er derimot løsere sammensatt slik at det gir større mulighet til å studere akkurat det en har mest lyst til, men blir kanskje heller ikke fullt så ettertraktet i arbeidsmarkedet etterpå nettopp pga. denne spesialiseringen.
Stemmer dette sånn noenlunde?
Og sånn BTW er det flott at du har kjennskap til NTNU, siden det er dit jeg skal selv òg (bor i Melhus kommune utenfor Trondheim). Ble litt tent (særlig på kjemi, men det er nok ikke det mest aktuelle alternativet likevel) etter at jeg var på Researchers' Night på Gløshaugen for drøyt to uker siden :-D
Svar #12
09. oktober 2006 av Magnus (Slettet)
Ja! Det du sier er i stor grad korrekt. Ved å velge disse realfagsstudiene kan du fra dag 1(nesten..) spesielere seg. Men du må ikke glemme at disse også har obligatoriske fag som f.eks sannsylighet og statistikk.
Men fys.mats matte 1,2,3,4 tilsvarer stort sett det BMAST lærer det første året + litt mer. (matte 1,2,3 er første året, og matte 4 4. semseter). Eneste forskjellen er egentlig at de har andre navn.
Det som er med fys.mat er at det mer mye matte de 2 semestrene, så blir det en del fysikk de 2 siste. Eneste matematikkfagene man har obligatorisk 2.år er vel matte 4 (kompleks funksjonsteori) og statistikk. Derimot så må vi også lide oss gjennom teknologiledelse, men det er vel sikkert greit å ha hatt... Vi må vel også ha noen fler programmeringsfag, men man må vel også ha noe datagreier på BMAST.
Men i det store og hele har det ikke så mye å si hva du velger. Er stort sett det samme du kan gjøre uansett. Får så stor valgfrihet 4. og 5. år på siving at du bare kan velge fag som mannen med ljåen :) Du kan selvfølgelig også ta ekstra fag i tillegg til de obligatoriske på fys.mat (jeg vurderer ett i semesteret, får se..). Dog - må man være klar over at fys.mat ikke er noen enkel linje. Slik jeg har forstått det er arbeidsintensiteten der høyere enn på bachelorprogrammer? Ikke vet jeg helt, dette er bare hva jeg har blitt fortalt.
Dette ble sikkert litt usammengende, orker ikke lese over..
Men fys.mats matte 1,2,3,4 tilsvarer stort sett det BMAST lærer det første året + litt mer. (matte 1,2,3 er første året, og matte 4 4. semseter). Eneste forskjellen er egentlig at de har andre navn.
Det som er med fys.mat er at det mer mye matte de 2 semestrene, så blir det en del fysikk de 2 siste. Eneste matematikkfagene man har obligatorisk 2.år er vel matte 4 (kompleks funksjonsteori) og statistikk. Derimot så må vi også lide oss gjennom teknologiledelse, men det er vel sikkert greit å ha hatt... Vi må vel også ha noen fler programmeringsfag, men man må vel også ha noe datagreier på BMAST.
Men i det store og hele har det ikke så mye å si hva du velger. Er stort sett det samme du kan gjøre uansett. Får så stor valgfrihet 4. og 5. år på siving at du bare kan velge fag som mannen med ljåen :) Du kan selvfølgelig også ta ekstra fag i tillegg til de obligatoriske på fys.mat (jeg vurderer ett i semesteret, får se..). Dog - må man være klar over at fys.mat ikke er noen enkel linje. Slik jeg har forstått det er arbeidsintensiteten der høyere enn på bachelorprogrammer? Ikke vet jeg helt, dette er bare hva jeg har blitt fortalt.
Dette ble sikkert litt usammengende, orker ikke lese over..
Svar #13
10. oktober 2006 av Kent (Slettet)
Magnus skrev:
Du får nok en like dyp utdannelse, men generelt ikke i samme emne. Hvis du er interessert i f.eks. en mastergrad i astrofysikk, kosmologi, partikkelfysikk, ol. vil jeg påstå med ganske stor sikkerhet at du ikke oppnår samme dybde med en master of technology som du gjør med en master of science.
G. Olsen skrev:
Jo, avhengig av hva du er interessert i. Hvis du er interessert i den "fysiske" siden av fysikk, og ikke den "teknologiske", anbefaler jeg en master i realfag. Dette fordi hele realfagsutdannelsen da blir lagt opp for å gi studenten mest mulig dybde og bredde på "fysisk" fysikk. Siv.ing. er og blir primært et teknologisk studium med et litt annet fokus. Men skillet mellom realfag og siv.ing. ofte kan bli veldig uklart. F.eks. er det fullt mulig å avlegge en teknologisk rettet mastergrad i fysikk, og det er sikkert fullt mulig å avlegge en "fysisk" mastergrad i siv.ing. Men allikevel er ikke en Master of Science det samme som en Master of Technology. Det er riktig som Magnus sier at man får noe i tillegg ved å ta f.eks. fysmat, men man får også noe i tillegg ved å studere f.eks. fysikk, som man ikke får ved å ta fysmat. Tillegget man får ved fysmat er sannsynligvis mest relevant for arbeidslivet, mens tillegget man får ved realfag er mest relevant for universitetsmiljø og grunnleggende forståelse av naturen.
G. Olsen skrev:
Det er litt avhengig av hvilken retning man velger å ta master i. Noen utdanninger på realfag er like ettertraktet som noen annen utdanning som finnes, mens andre er mindre ettertraktet.
Magnus skrev:
Nå, det tar nå stort sett et par år før man begynner spesialiseringen. At det allikevel virker som at spesialiseringen begynner tidlig kan muligens skyldes at de ulike fagområdene egentlig er mye større enn det de aller fleste er klar over, hvilket inkluderer meg selv. Og for å nå forskningsfronten i tide til å kunne avlegge en mastergrad innen fem år har en ikke tid til å bruke tid på "irrelevante" fag.
Magnus skrev:
Siden jeg sannsynligvis er kilden til dette, skal jeg presisere meg selv litt. Denne påstanden har jeg fra en matematikkprofessor som har undervist både på siv.ing. og realfag. Påstanden gjaldt i hvertfall matematikkundervisningen første semester. Og jeg tror man skal lete lenge etter et så slappt semester som 2. semester ved UIB. Ut over det vet jeg ikke. Men av emnebeskrivelsene virker det som man ved siv.ing. har lagt inn flere emner i hvert emne, som i tillegg gir færre studiepoeng enn ved UIB. Jeg antar en klarer dette fordi at ved siv.ing. fokuserer mer på anvendelser, enn på teoretisk detaljkunnskap, men dette er jeg veldig usikker på.
Studiet i seg selv er vel en del mer strict enn om du for eksempel velger et bachelor-studium i matematikk eller fysikk, men du kan få akkurat den samme utdannelsen du kan få på de linjene(altså, like dypt) bare at du har en sivilingeniørgrad i tillegg, noe som gjør deg bedre stilt i arbeidsmarkedet.
Du får nok en like dyp utdannelse, men generelt ikke i samme emne. Hvis du er interessert i f.eks. en mastergrad i astrofysikk, kosmologi, partikkelfysikk, ol. vil jeg påstå med ganske stor sikkerhet at du ikke oppnår samme dybde med en master of technology som du gjør med en master of science.
G. Olsen skrev:
Så det er generelt ikke noen grunn til å ta bachelor (og senere master) i realfag fremfor siv.ing.?
Jo, avhengig av hva du er interessert i. Hvis du er interessert i den "fysiske" siden av fysikk, og ikke den "teknologiske", anbefaler jeg en master i realfag. Dette fordi hele realfagsutdannelsen da blir lagt opp for å gi studenten mest mulig dybde og bredde på "fysisk" fysikk. Siv.ing. er og blir primært et teknologisk studium med et litt annet fokus. Men skillet mellom realfag og siv.ing. ofte kan bli veldig uklart. F.eks. er det fullt mulig å avlegge en teknologisk rettet mastergrad i fysikk, og det er sikkert fullt mulig å avlegge en "fysisk" mastergrad i siv.ing. Men allikevel er ikke en Master of Science det samme som en Master of Technology. Det er riktig som Magnus sier at man får noe i tillegg ved å ta f.eks. fysmat, men man får også noe i tillegg ved å studere f.eks. fysikk, som man ikke får ved å ta fysmat. Tillegget man får ved fysmat er sannsynligvis mest relevant for arbeidslivet, mens tillegget man får ved realfag er mest relevant for universitetsmiljø og grunnleggende forståelse av naturen.
G. Olsen skrev:
Slik jeg har oppfattet fra flere hold, er det altså slik at siv.ing. er strengere sammensatt med flere obligatoriske fag, noe som fører til en utdannelse som er allsidig og ettertraktet i arbeidsmarkedet. Realfagsstudium er derimot løsere sammensatt slik at det gir større mulighet til å studere akkurat det en har mest lyst til, men blir kanskje heller ikke fullt så ettertraktet i arbeidsmarkedet etterpå nettopp pga. denne spesialiseringen.
Det er litt avhengig av hvilken retning man velger å ta master i. Noen utdanninger på realfag er like ettertraktet som noen annen utdanning som finnes, mens andre er mindre ettertraktet.
Magnus skrev:
Ved å velge disse realfagsstudiene kan du fra dag 1(nesten..) spesielere seg.
Nå, det tar nå stort sett et par år før man begynner spesialiseringen. At det allikevel virker som at spesialiseringen begynner tidlig kan muligens skyldes at de ulike fagområdene egentlig er mye større enn det de aller fleste er klar over, hvilket inkluderer meg selv. Og for å nå forskningsfronten i tide til å kunne avlegge en mastergrad innen fem år har en ikke tid til å bruke tid på "irrelevante" fag.
Magnus skrev:
Slik jeg har forstått det er arbeidsintensiteten der høyere enn på bachelorprogrammer?
Siden jeg sannsynligvis er kilden til dette, skal jeg presisere meg selv litt. Denne påstanden har jeg fra en matematikkprofessor som har undervist både på siv.ing. og realfag. Påstanden gjaldt i hvertfall matematikkundervisningen første semester. Og jeg tror man skal lete lenge etter et så slappt semester som 2. semester ved UIB. Ut over det vet jeg ikke. Men av emnebeskrivelsene virker det som man ved siv.ing. har lagt inn flere emner i hvert emne, som i tillegg gir færre studiepoeng enn ved UIB. Jeg antar en klarer dette fordi at ved siv.ing. fokuserer mer på anvendelser, enn på teoretisk detaljkunnskap, men dette er jeg veldig usikker på.
Svar #14
10. oktober 2006 av G. Olsen (Slettet)
Wow. Dere kan å svare.
Tror nok egentlig jeg er mest interessert i den "fysiske"/grunnleggende/forståelsesmessige siden ved fysikken, ja, så da høres kanskje realfagsstudiet mest interessant ut. Var jo litt den oppfatningen jeg hadde i utgangspunktet også, men jeg kommer sikkert til å endre oppfatning flere ganger ennå før det endelige valget faller. Flott med informasjonen fra dere, iallfall!
Tror nok egentlig jeg er mest interessert i den "fysiske"/grunnleggende/forståelsesmessige siden ved fysikken, ja, så da høres kanskje realfagsstudiet mest interessant ut. Var jo litt den oppfatningen jeg hadde i utgangspunktet også, men jeg kommer sikkert til å endre oppfatning flere ganger ennå før det endelige valget faller. Flott med informasjonen fra dere, iallfall!
Svar #15
17. januar 2007 av Onkel (Slettet)
Har noen spørsmål jeg også. Går også i tredje klasse på VGS nå, og ønsker å studere ved NTNU.
Hvor ser dere for dere selv etter studiet? Hva slags arbeidsplass, type jobb, lønn osv.
Har lest at begrepet lekser ikke finnes på NTNU og universiteter generelt.
Men en må jo regne med å gjøre en del arbeid. Er det slik at man ivrer etter
å lese i bøkene?
Har også lest at det er mange forskjellige studie former. Bl.a forelesninger og studieverksted.
Hvilken form liker dere best og hvorfor?
Kan dere anbefale å ta fri et år før en studerer ved NTNU? Enten det er militæret eller en lang ferie.
Tusen takk på forhånd! :-)
Hvor ser dere for dere selv etter studiet? Hva slags arbeidsplass, type jobb, lønn osv.
Har lest at begrepet lekser ikke finnes på NTNU og universiteter generelt.
Men en må jo regne med å gjøre en del arbeid. Er det slik at man ivrer etter
å lese i bøkene?
Har også lest at det er mange forskjellige studie former. Bl.a forelesninger og studieverksted.
Hvilken form liker dere best og hvorfor?
Kan dere anbefale å ta fri et år før en studerer ved NTNU? Enten det er militæret eller en lang ferie.
Tusen takk på forhånd! :-)
Svar #16
23. januar 2007 av nonplus (Slettet)
Har noen spørsmål jeg også. Går også i tredje klasse på VGS nå, og ønsker å studere ved NTNU.
Velkommen ombord!
Hvor ser dere for dere selv etter studiet? Hva slags arbeidsplass, type jobb, lønn osv.
Har lest at begrepet lekser ikke finnes på NTNU og universiteter generelt.
Men en må jo regne med å gjøre en del arbeid. Er det slik at man ivrer etter
å lese i bøkene?
Håpet er enten doktorgrad, eller noe litt gøy i industrien (FFI, Statoil, etc). Vi får se! Nødløsning blir
lærer. Men hvem vet, kanskje det også er gøy...
Når det gjelder bøkene: Du bør like det du skal studere til en viss grad, ellers går det ikke. Men
det er klart at det er ikke alt som er like gøy. Da er det bare å bite tenna sammen!
Litt selvdisiplin må til.
Kan dere anbefale å ta fri et år før en studerer ved NTNU? Enten det er militæret eller en lang ferie.
Det er klart best å ta militæret *før* studiet. Det er neppe noe gøy å være 25 år gammel infanterist.
Når det gjelder ferie forstår jeg ikke helt hva du mener? Skal du spille WoW et år? Det er neppe lurt.
Men hvis du har tenkt å reise å se verden så er det sikkert ikke dumt.
nonplus
Svar #17
23. januar 2007 av Magnus (Slettet)
Hvor folk ender etter fys.mat er utrolig individuelt. Fysikk og matematikk danner jo basisen for «alt». Følgelig får man også jobber i et utrolig bredt spekter. Personlig foretrekker jeg matematikk og kommer til å fullføre i den retningen. Enten anvendt eller mer teoretisk(algebraveien), det er fortsatt uvisst. Men statistiker blir jeg nok ikke. Penger bryr jeg meg ikke så mye om nå. Viktigere å trives i jobben.
Man må jobbe mye ja, spesielt i eksamensperiodene. Selvfølgelig finnes det fag som er mindre interessante, men man må som tidligere nevnt her, rett og slett bare bite tenna sammen. Dette gjelder da spesielt ex.phil ( i mitt tilfelle ) .
Forelesninger er utrolig kjekt å være på. Får masse gratis av det! Studieverksted har jeg aldri vært på.
Man må jobbe mye ja, spesielt i eksamensperiodene. Selvfølgelig finnes det fag som er mindre interessante, men man må som tidligere nevnt her, rett og slett bare bite tenna sammen. Dette gjelder da spesielt ex.phil ( i mitt tilfelle ) .
Forelesninger er utrolig kjekt å være på. Får masse gratis av det! Studieverksted har jeg aldri vært på.
Svar #18
24. januar 2007 av Onkel (Slettet)
Takk for hjelpa. Og når det gjelder ferie tenkte jeg nok heller i retningen av en reise fremfor wow.
Svar #19
26. januar 2007 av OySo (Slettet)
Hei. Interessant tråd. Jeg tilbringer dette året i militæret, skal søke NTNU nå til våren. Snodig nok står valget mitt mellom Indøk og Fysmat, to vidt forskjellige linjer. Jeg har alltid vært interessert i matte & fysikk, da spesielt matte. Derfor virker fysmat veldig spennende. Forstår jeg det rett så er det gode muligheter for å ta et år av programmet i utlandet, f.eks. UC Berkeley? Hva med f.eks. MIT? Jeg har søkt MIT undergrad og vil få svar derifra i mars, men det skal jo litt til for å komme inn der.
For øyeblikket heller jeg altså mot fysmat, mest fordi denne linjen vil kunne gi meg en grundig og anvendbar utdannelse. Jeg har inntrykk av at Indøk kun vil gi meg en mer overfladisk utdanning innen flere fagområder, med kanskje litt vel mye økonomi & ledelse (selv om jeg liker det og). Virker heller ikke like lett å ta et år utenlands på Indøk.. Kanskje det er like greit å ta en MBA etter endt fysmat siv.ing? Noen som har stått ovenfor det samme valget som meg, eller har noen sammenligninger av linjene?
Takk for hjelp!
For øyeblikket heller jeg altså mot fysmat, mest fordi denne linjen vil kunne gi meg en grundig og anvendbar utdannelse. Jeg har inntrykk av at Indøk kun vil gi meg en mer overfladisk utdanning innen flere fagområder, med kanskje litt vel mye økonomi & ledelse (selv om jeg liker det og). Virker heller ikke like lett å ta et år utenlands på Indøk.. Kanskje det er like greit å ta en MBA etter endt fysmat siv.ing? Noen som har stått ovenfor det samme valget som meg, eller har noen sammenligninger av linjene?
Takk for hjelp!
Svar #20
26. januar 2007 av Magnus (Slettet)
Jeg kan ikke hjelpe deg så mye her, da valget mitt hovedsaklig stod mellom bachelor matematikk og fysmat. Men når du snakker om NTNU og det å ta ett år i utlandet har jeg også tenkt mye på det. På fys.mat oppfordres man til å ta 4.året i utlandet ( hvis man først skal ta ett i utlandet ). Sjekk ut:
http://www.ntnu.no/international/study_abroad/reisemaal.php
http://www.intersek.ntnu.no/letsgo/FMPro?-db=letsgo.fp5&-lay=Internet%20database&-format=search.htm&-view
http://www.ntnu.no/international/study_abroad/nord_amerika/
http://www.ntnu.no/international/study_abroad/reisemaal.php
http://www.intersek.ntnu.no/letsgo/FMPro?-db=letsgo.fp5&-lay=Internet%20database&-format=search.htm&-view
http://www.ntnu.no/international/study_abroad/nord_amerika/