Akkurat nå er 64 pålogget.

Biologi

Systematikk biologi 1

21. juni 2012 av alex90 (Slettet)
Hei. Jeg skal ha privatisteksamen (som er muntlig-praktisk) i biologi 1 nå til høsten. Jeg har læreboken BI 1 fra gyldendal. I den forbindelse blir jeg rimelig forvirret over dette som kalles systematikk.

Min bok presenterer en måte (feks innenfor dyreriket deles det inn i 11 uten at noen av disse 11 har noen sammenheng eller felles. Feks at 5 av de 11 sammen kan kalles noe) og systematisere på. Så går jeg på en nettside spesifikk for lærerstøtte til faget biologi 1 og der er det et annet system. Så googler jeg rundt og da finner jeg enda flere system.

Så spørsmålet er egentlig, holder det å lære det som står i min bok og vise til at jeg har lest den på eksamen? Det er jo tydeligvis ikke bare en måte å gjøre det på. Forøvrig syns jeg måten gyldendal presenterer dyreriket på er veldig merkelig, planter er mye lettere å forstå.

Brukbart svar (0)

Svar #1
21. juni 2012 av Sisa (Slettet)

Litt vanskeleg å forstå kva du meiner med dei 11-greiene, kan du forklare litt meir?

Det vanlege i taksonomi/systematikk er vel å dele inn i riker, rekker, klasser, ordnar, familiar, artar og evt underartar. Nokon deler rikene inn i domener og. Det har vore ulike måtar å klassifisere på opp gjennom tidene, så du finn sikkert mykje forskjellig på nettet. Før grupperte ein organismene dem etter utsjånad,  men ettersom vi veit mer om slektskap og genetikk så kan vi gruppere dei meir etter korleis dei høyrer saman i evolusjonen.

Viss du seier kva desse 11 orda du har lest er, så kan vi kanskje hjelpe deg å finne ut kva det er?

Svar #2
21. juni 2012 av alex90 (Slettet)

Ok takk skal du ha. Det jeg mener er at innenfor planteriket så syns jeg det er beskrevet rimelig godt. Boka generelt oppererer med art, slekt, familie, orden, klasse, rekke/divisjon og øverst rike.

Jeg prøver med en plante:
Art: En spesifikk rose
Slekt: ? Står ikke noe om det.
Familie: Rosefamilien
Orden: Tofrøbladet
Klasse: Dekkfrøet
Underdivisjon: Frøplanter
Divisjon: Karplanter
Rike: Planteriket

Innenfor dyreriket er det delt inn i svamper, nesledyr, flatormer, rundormer, bløtdyr, leddormer, leddyr, pigghuder, chordata (ryggstrengsdyr), lansettfisk og vertebrater. MEN i motsetning til planteriket, der det er forklart forgreininger der feks Karplanter deles inn i enten karsporeplanter ELLER frøplanter (og frøplanter deles igjen inn i nakenfrøet ELLER dekkfrøet) så er det ikkke forklart noen slike systemer i dyreriket.

Så om jeg skulle forsøke å sette ett rådyr inn i modellen ville jeg gjort det slik:
Art: Spesifikk rådyr navn
Familie: Morkakepattedyr?
Slekt: Pattedyr
Orden: ?
Klasse: ?
Rekke: Chordata (ryggstreng)
Rike: Dyreriket.

Føler ikke at dette ble et veldig godt formulert innlegg, men essensen er vel at boka sier man i systematikken setter opp etter art, slekt, familie, orden, klasse, rekke/divisjon også rike, men gir ikke all denne informasjonen så langt jeg ser for noen riker bortsett fra planteriket.

Jeg må ha 6er i faget så jeg obsesser litt. Hjeeelp :) I den forbindelse lurer jeg også på om jeg på eksamen må kunne klassifisere planter (hvis jeg får det som praktisk del) i familier ELLER om det bare er snakk om å se om de er enfrøede eller tofrøede? Altså må jeg pugge kjennetegn og navn på blomsterfamiliene i boka?

Brukbart svar (0)

Svar #3
21. juni 2012 av Sisa (Slettet)

Jeg ville vel sagt at rådyr var i familien hjortedyr, trur ikkje morkakepattedyr er ein familie? Pattedyr er ein klasse, ikkje slekt. Er det det at det er fleire enn to på kvart nivå som er vanskeleg? Det er jo ikkje alltid slik at dyr som liknar kvarandre nødvendigvis er i slekt, så det er litt vanskeleg å sjå korleis du skal gruppere alle mulige dyr. Dette blir neppe krevd. Men prøv å ha litt oversikt over rekker og klassar, kanskje ordnar, kunne beskrive dei og nemne eksempel.  Lengre ned i systemet er det for mykje å halde styr på. Men ha gjerne klar nokre ulie artar som er ferdig klassifisert, som eksempel. Ang planter ville eg i allefall kunne nemne ein del familiar og kjenneteikn på dei. Men eksamen består neppe i å kunne klassifisere alle tenkjelege artar dei sleng påp bordet til deg.

Eg har vore sensor på muntleg eksamen i ungdomsskulen, og stort sett er vi meir opptatt av å sjå om du har ei slags overordna forståing for stoffet enn at du har pugga ein masse detaljar. Viss eg skulle fortelje om taksonomi på eksamen ville eg i allefall ha byrja med å forklare kva det er, kvifor det er nyttig, ulike måtar å klassifisere på (numerisk, fylogenisk osv), kunstige og naturlege grupper, forklare ein del nøkkelbegrep som fenologi, genetikk osv.



Gå for 6! :-)

Brukbart svar (0)

Svar #4
21. juni 2012 av Sisa (Slettet)


Søkte på Rådyr på miljolare.no og fekk dette:

Rike Dyreriket (Animalia)
Rekke Ryggstrengdyr (Chordata)
Underrekke Virveldyr (Vertebrata)
Klasse Pattedyr (Mammalia)
Orden Klovdyr (partåete) (Artiodactyla)
Familie Hjortefamilien (Cervidae)
Underfamilie Capreolinae
Slekt Capreolus
Art Rådyr (Capreolus capreolus)

Kan sikkert vere ei grei side for deg å sjekke når du arbieder med klassifisering :)

Svar #5
21. juni 2012 av alex90 (Slettet)

Jeg ville vel sagt at rådyr var i familien hjortedyr, trur ikkje morkakepattedyr er ein familie? Pattedyr er ein klasse, ikkje slekt. Er det det at det er fleire enn to på kvart nivå som er vanskeleg? Det er jo ikkje alltid slik at dyr som liknar kvarandre nødvendigvis er i slekt, så det er litt vanskeleg å sjå korleis du skal gruppere alle mulige dyr. Dette blir neppe krevd. Men prøv å ha litt oversikt over rekker og klassar, kanskje ordnar, kunne beskrive dei og nemne eksempel.  Lengre ned i systemet er det for mykje å halde styr på. Men ha gjerne klar nokre ulie artar som er ferdig klassifisert, som eksempel.
Men boka gir ikke noe informasjon i forhold til HVA som er forskjellige familier, slekter osv bare at det er etter den rekkefølgen jeg tidligere skrev at man klassifiserer. Så når jeg skrev morkakedyr som familie var det bare noe jeg gjettet på siden det stod at pattedyr deles inn i kloakkdyr, pungdyr og morkakedyr. Men det eneste boka beskriver er det jeg skrev, altså de 11 forskjellige innenfor dyrerike og da pattedyr som undersystem av chordata. Så jeg vet ikke hva som er de forskjellige familier, ordner og slikt og å søke det opp blir forvirrende fordi de bruker et annet system enn boka.

Jeg tviler jo på at pensum er noe utover boken, men jeg skjønner meg fortsatt ikke på dette kapitellet. Boka har tidligere tatt opp forskjellige artsdefinisjoner som antagelig er noe relevant, men dette du skrev i siste avsnitt om numerisk, fylogenisk, kunstig og naturlige grupper er ikke nevnt i det hele tatt i boken. Eneste det står der er en 2 siders innledning om Alfred Linne (?) begynnende klassifisering av artene basert på utseende også hvordan man etter 1859 og Darwins bok søkte å sette det i system etter felles evolusjonsmessig opphav. Deretter sier den at det er mange forskjellige måter å systematisere på og at det i denne boken bare er en måte. Så spyr den ut informasjon om de overordnede rikene (som er vel og bra), men som sagt ikke på langt nær nok informasjon slik jeg forstår det til at jeg klarer og klassifisere (fylle inn alle disse nivåene) for noen andre riker enn planteriket.

Svar #6
21. juni 2012 av alex90 (Slettet)

Takk. Da skjønner jeg jo at boka utelater en god del for både ordenen "klovdyr" og hjortefamilie forørig står ikke nevnt noe sted. Den tar vel ikke med noen ordener og familier for noen andre riker enn blomster egentlig. Er dette fortsatt pensum?

Brukbart svar (0)

Svar #7
21. juni 2012 av Sisa (Slettet)

Ja, det høyrtes jo litt rotete ut.

Viss du satsar på 6 så ville eg ikkje hengt meg så veldig opp i kva som er pensum. Finn deg ei betre lærebok å lese i, eller finn ut av det på andre måtar. Det er ikkje sikkert at sesnsor har brukt den læreboka sjølv om den står på pensumlista der du tar eksamen. Det skadar uansett ikkje å gå litt utover det sensor ser for seg som pensumkravet.

Her ei side som kanskje har litt info til deg, har ikkje sjekka ho ut sjølv: http://www.naturfakta.no/dyr/

Men er det slik at du har trukke oppgåve og veit at du får om dette, eller er du berre på lesestadiet?
Edit: Såg no at du har eksamen til hausten. Då har du god tid til å skaffe deg ei betre lærebok. Ikkje ver redd for å bruke andre lærebøker enn det som er pensum, så lenge du dekker kompetansemåla i læreplanen. Fleire læreverk kan utfylle kvarandre og gje betre forståing.

Svar #8
21. juni 2012 av alex90 (Slettet)

Her er en link til samme bilde som er i boka http://www.seeto.no/gem/servlet/getGemObject?id=7577.

Takk for link.

Nei altså jeg er privatist så jeg vet ikke hvordan det er for andre, men når jeg får vite oppgaven i desember så har jeg 30 min forbredelsestid før jeg skal inn og presentere. Det som ikke er gjort da er nok litt sent  :-P

Brukbart svar (0)

Svar #9
21. juni 2012 av Sisa (Slettet)

Den figuren viser berre korleis dei ulike rekkene er utvikla, kor tid dei oppstod i forhold til kvarandre. Sånn "livets tre"-greie.

Svar #10
21. juni 2012 av alex90 (Slettet)

Åja. Hvorfor er ikke Chordata ytterst da? Er ikke pattedyrene mest utviklet?

Fant forøvrig kompetansemålet i læreplanen, det var bare et underpunkt under "Den unge biologen"

"observere og namngje nokre vanlege artar frå ulike biotopar og samanlikne dei med omsyn til fellestrekk og variasjon ved å bruke kunnskapar frå systematikk"

Det sier jo ikke så veldig mye konkret da, men det er kanskje vanlig. Men det står jo ikke noe om at man skal kunne alle grupper. Var litt redd for at sensor kunne slenge ut en hvilken som helst skapning og forvente fullstendig systematisk gjennomgang :P

Brukbart svar (0)

Svar #11
21. juni 2012 av Sisa (Slettet)

Vertebratane (virveldyrene) er ei underrekke av ryggstrengdyrene (chordata), Pattedyra er ein klasse som høyret til under vertebratar.

Læreplanmåla er ikkje spesielt konkrete nei. Det er litt opp til kvar enkelt utdanningsinstitusjon å vurdere kva som skal ligge i det reint konkret. På ungdomstrinnet lagar me lokale læreplanar der måla er meir konkret presiserte, men eg veit ikkje korleis dette fungerer som privatist. Du får berre prøve å lære deg mest mogleg om tema, det skadar jo ikkje akkurat å kunne meir enn "pensum" om du sktar å 6'aren. Mi erfaring er at du lærer mest om du går inn for å forstå det best mogleg for din eigen del, heller enn å fokusere for mykje på krav. Lukke til!

Skriv et svar til: Systematikk biologi 1

Du må være pålogget for å skrive et svar til dette spørsmålet. Klikk her for å logge inn.
Har du ikke en bruker på Skolediskusjon.no? Klikk her for å registrere deg.