Akkurat nå er 2 pålogget.

Fysikk

Stein og fjær

11. september 2012 av Qweqwe123 (Slettet)
Det sies at en gjenstand i fritt fall vil få samme akselerasjon uavhengig av masse. Så f.eks  hvis man slipper en stein og en fjær samtidig på månen vil de treffe bakken likt. Dette maker ikke helt sense når jeg ser på formelen G = mg. Den sier jo at kraften G blir større når massen øker, ikke sant? Hvorfor vil den ikke da få større akselerasjon?

Brukbart svar (0)

Svar #1
12. september 2012 av Zeph (Slettet)

Hei

Se på det slik. Gravitasjonen på overfalten på jorden, la oss si ved vannoverflaten, har en verdi. Denne verdien tilsvarer en terminalfart (maksfart) et legeme kan falle i ned mot jordens overflate.

hvis vi ser på ei fjær og en stein. Fjæra er lettere en steinen. I følge loven skal disse to falle like fort ned på overflaten. MEN!

Det er en ting du har glemt å ta hensyn til her, og det er luftstrømmene våre. Hvis du ser på forskjellen mellom en stein og ei fjær, så har steinen en rund hard overflate. Den vil ikke bli påvirket stort av luftstrømmene. Tenk på det som konstruksjonen til fly. De blir laget for å bli minst mulig påvirket av luftstrømmene. En fjær derimot, er så lett, at den vil bli lett påvirket av luftstrømmene. ¨Fjærene¨som går ut fra fjæra, vil fungere som en fallskjerm.

Altså, loven gjelder såfremt det KUN er gravitasjonen som virker på legemet(lufttomt), noe det aldri vil gjøre på jorda.

Loven som forklarer dette er bevegelseslikning 3:

V^2-V0^2 = 2as

Denne likningen er veldig simpel, og kan (på jorda) kun benyttes av større legemer (om i det hele tatt). Man vil egentlig alltid måtte ta hensyn til luftmoststand. Problemet med Videregående fysikk er at de tar hensyn til vakumtomt rom, noe som i realiteten er urealistisk. Derfor er det flere som blir veiledet i litt feil retning.

Håper dette avklarte litt. Skrev dette i et utrolig hastverk, så bare spør hvis noe er uklart.

Zeph

Svar #2
12. september 2012 av Qweqwe123 (Slettet)

Jeg er klar over at det kun gjelder hvis man ser bort ifra luftmotstand (derfor jeg skrev i fritt fall), men jeg forstår fortsatt ikke hvorfor de vil falle samtidig i en slik situasjon. Kraften er jo proporsjonal med massen (G=mg), derfor vil et tyngre legeme bli påført en større kraft. En større kraft fører til en større akselerasjon, ergo tenker jeg at steinen vil falle fortere selv om det er i et vakuum.

Brukbart svar (0)

Svar #3
12. september 2012 av Zeph (Slettet)

Jeg skjønner problemstillingen, men formelen G=mg har ingenting å gjøre med det. Fritt fall er uavhengig av masse i et vakumfritt rom.

Newtons andre lov:

F=mg, altså G=kraften som virker fra jorda på legemet og motsatt. Selve Gravitasjonsakselerasjonen øker ikke, den er jo en konstant i utrykket du skrev.
Gravitasjonsakselerasjonen vil selvfølgelig endre seg jo lengre bort fra jordas sentrum du kommer.

Det kan du se slik:

G= y x (Mj x m / r^2), hvor radius er avstanden fra jordas sentrum til legemet.


Altså, det er Tyngdeakselerasjonen som avgjør hvor fort noe faller ned mot jorda i et vakmtomt rom. Den blir avgjort av avstanden fra jordas sentrum, ikke legemets masse.

Hvis du prøver å løse G = mg med hensyn på g, så ser du at du kan stryke m, og står igjen med g=g.

Altså, du ser at samme hvilken masse du har på legemet, så vil G / m bli 9,81m/s^2

Skriv et svar til: Stein og fjær

Du må være pålogget for å skrive et svar til dette spørsmålet. Klikk her for å logge inn.
Har du ikke en bruker på Skolediskusjon.no? Klikk her for å registrere deg.