Akkurat nå er 18 pålogget.
Søk på: Fysikk. Resultater: 1 til 12 av 12
  • Halveringstid | Kjernefysikk

    Kompendium
    I denne artikkelen tar vi for oss halveringstid i fysikk. I kjernefysikk er halveringstid et mål for hvor raskt et radioaktivt(link) stoff brytes ned.I medisin og biologi er halveringstid den tiden det tar før konsentrasjonen av en substans, særlig et legemiddel eller et giftstoff, er halvert i b...
  • Effekt | Elektrisitet

    Kompendium
    Innen fysikk er effekt betegnelsen på et fysisk systems evne til å omsette energi. Man kan også si at effekt beskriver hvor mye et system er belastet.Hva er effekt?Effekt er definert som energiendring per tidsenhet. Effekt måles i enheten watt, som er Joule over sekund:Når man regner på effekt ge...
  • Bølgelengde | Bølger

    Kompendium
    I fysikk er en bølgelengde avstanden mellom et gitt punkt på en bølge frem til samme punkt på neste bølge. For en sinuskurve kan man si at det er avstanden mellom hver bølgetopp. Bølgelengde måles vanligvis i meter, men for mange bølger bruker man mindre størrelser som milli- og mikrometer. Bølge...
  • Prosentvis avvik | Regelbok Matte

    Kompendium
    Prosentvis avvik er ofte forbundet med prosentvis endring og prosentregning. Prosentvis avvik er et begrep som knytter seg spesielt opp mot de naturvitenskapelige fag som fysikk og kjemi, der man bruker tabellverdier. Det kan også være matematiske størrelser eller resultater. Når man regner ut et...
  • Interferens | Bølger

    Kompendium
    I fysikk er interferens samspillet mellom to eller flere bølger som møtes, interagerer med hverandre og lager et felles bølgemønster. Dette er et fenomen som er generelt for alle typer bølger, og det kan observeres i mange forskjellige sammenhenger, fra vannbølger til lys- og lydbølger.Når to bøl...
  • Resonans | Bølger

    Kompendium
    Ordet resonans kommer fra det latinske ordet "resonare", som betyr "gi gjenklang". I fysikk er resonans betegnelsen på et svingedyktig system som opptar energi og kommer i sterkere svingninger når det blir påvirket av en periodisk kraft med samme frekvens som systemets egen fr...
  • Potensiell energi | Energi

    Kompendium
    Innen matematikk og fysikk er energi alltid enten potensiell energi eller kinetisk energi. Potensiell energi betegnes også som stillingsenergi. Kinetisk energi blir ofte kalt bevegelsesenergi. En gjenstand får potensiell energi hvis den står stille og ytre krefter prøver å bevege på den. Denne kr...
  • Trykk | Termodynamikk

    Kompendium
    Innen fysikk er trykk et mål for hvor stort press en overflate blir utsatt for. Trykk er definert som kraft delt på areal. Måleenheten for kraft er newton (N). Standardenheten newton per kvadratmeter er den samme som kilogram over meter ganger sekund i annen. Det vil si at en kraft på 1 N akseler...
  • Refleksjon og lysbrytning | Bølger

    Kompendium
    Ordet refleksjon er avledet fra latin og betyr tilbakekastelse. I fysikk betegner begrepet refleksjon det fenomen at et legeme eller en bølge i bevegelse kastes tilbake når det støter mot en grenseflate. Et eksempel på refleksjon er en ball som reflekteres (spretter tilbake) fra bakken når man ka...
  • Magnetisme

    Kompendium
    Magnetisme er en egenskap ved et materiale som gjør at det tiltrekkes eller frastøtes av et annet materiale. Magnetisme er velkjent fra hverdagen, og man bruker magneter til mange praktiske ting. De fleste kjenner godt til kjøleskapsmagneter som holder papirer på plass, eller har en knivholder på...
  • Fusjon | Kjernefysikk

    Kompendium
    Ordet fusjon kommer av det latinske ordet fusio, som betyr smelting. I fysikk brukes ordet om sammensmelting av atomkjerner. Ved fusjon kombineres to atomkjerner til én ny, tyngre atomkjerne. I næringslivet brukes ordet fusjon om sammenslåing av bedrifter eller selskaper.Hva er fusjon?I kj...
  • Newtons lover | Mekanikk

    Kompendium
    Newtons bevegelseslover er tre grunnleggende lover som legger grunnlaget for klassisk mekanikk, læren om hvordan og hvorfor legemer beveger seg.Den engelske fysikeren og matematikeren Isaac Newton offentliggjorde bevegelseslovene i verket Philosophiae naturalis principa mathematica, kjent som Pri...