Akkurat nå er 111 pålogget.

Fysikk

Eksamen fysikk 1

05. november kl. 11:20 av mattenøtta - Nivå: Vgs

Hei!

Jeg skal ta fysikkeksamen som privatist nå i november og lurte på om noen hadde noen tips i forbindelse med det? Jeg har hatt 3 timer med en fysikklærer som har vist meg noen forsøk, men han sa at jeg mest sannsynlig ikke kom til å få noen forsøk innen kjernefysikk, atomer og kvanter, termofysikk, astrofysikk og kosmologi. Er det noen som har opplevd å gjøre forsøk innen disse, i så fall hva?

Jeg lurer også på om det er vanlig å bli spurt om å regne ut bølgelengde på lys vha. et interferensmønster? Eller bølgelengde generelt, f.eks. i et bølgekar?

Syntes dere generelt at eksamen var lett eller hadde et høyt nivå?


Brukbart svar (0)

Svar #1
06. november kl. 14:08 av Sigurd

Hei!

Jeg har skrevet litt om min opplevelse av muntlig eksamen i fysikk 1 her:
https://skolediskusjon.no/forums/thread.aspx?id=26059

Det er litt vanskelig å utføre forsøk innenfor kjernefysikk, atomer, kvanter og astrofysikk, fordi dette ikke er av størrelsesdimensjoner vi kan håndtere på laboratoriet. Termofysikk derimot er det mulig å gjøre mye spennende med, men siden termofysikken utgjør en ganske liten del av Fysikk 1, er jeg enig med læreren i at det ikke er så sannsynlig. Kanskje noe med varmekapasitet, lysspektre eller liknende kan være relevante forsøk. Det er ganske dårlig tid på en muntlig eksamen, så det er ikke meningen at forsøket skal være alt for omfattende. Fart/akselerasjon, krefter, energi, lys/interferens og kretser/strøm er vel de mest nærliggende.

Det er vanlig å få et forsøk man har gjort i løpet av året, men det blir jo nødvendigvis litt annerledes når du tar emnet som privatist. Du kan ta en titt på nettsidene til RST for å finne eksempler på laboratorieforsøk til hvert tema: http://romstofftid1.cappelendamm.no/

Å gjøre et gitter-forsøk med lys er et veldig relevant forsøk for muntlig eksamen i fysikk 1, og dermed regne ut f.eks. bølgelengder av lys, ja. Kanskje også forklare ved å tegne en bølge på tavlen og illustrere hva bølgelengde er. Hvis sensorene ser at du kan mye, kan du fort bli bedt om å utlede f.eks. Youngs dobbeltspalte-formel også.

Det blir veldig individuelt hvordan vanskelighetsnivået på eksamen oppleves. Det handler selvsagt om hvor godt du har forberedt deg, og hvor komfortabel du er med emnene du spørres i. Sensorene skal selvsagt forsøke å finne ut hva du kan (ikke hva du ikke kan). Dermed vil de, hvis de ser at du kan lite, legge eksamen på et lavere nivå. Hvis de ser at du kan mye, derimot, er det fort mulig at du blir bedt om å utlede formler og finne sammenhenger på et høyere nivå. Er du skikkelig trygg, vil likevel også dette kunne oppleves som barnemat. :-)


Svar #2
07. november kl. 12:03 av mattenøtta

Takk for svar! Jeg føler at jeg kan det meste av pensum , dvs. jeg skjønner stoffet. Det jeg ser på som problemet er å huske på alt jeg vil si, og hvor dypt sensor vil jeg skal fordype meg i hvert emne. Ser de etter at jeg kan det grove, eller leter de også etter små detaljer som vi f.eks. finner i stjernesykluser? Jeg har også sett en del på utledning av ulike formler, men hva tenker du på når du sier "sammenhenger på et høyere nivå"? Har du noen eksempler?


Brukbart svar (0)

Svar #3
07. november kl. 13:03 av Sigurd

De vil nok teste både bredt og dypt. Hvor dypt tør jeg ikke si sikkert. Går det bra, kan det være de prøver å «sette deg litt fast» ved å grave dypere. Men det er selvsagt ikke meningen at du skal gå rundt og huske på alle detaljer i boka. Når alt kommer til alt er det kompetansemålene i læreplanen du skal testes i. Problemet med disse er jo at det er litt vanskelig å tolke hvor mye som forventes i disse. Men legg helt klart vekt på de store linjene, men spe på med litt detaljer. Hvis du «står fast» eller ikke kommer på noe mer å si, vil du se at sensorene raskt kommer med nye spørsmål, og antakelig kan de også finne på å avbryte deg fordi det er for dårlig tid til å snakke så mye om hvert tema. En del er vel gjerne også uforberedt, og da forventer de selvsagt ikke at du kan holde et flytende foredrag, men derimot at du kan føre en samtale om temaene. Kanskje får du en oppgave du kan regne litt på, og forklare hvordan du tenker å løse den, eller kanskje får du beskjed om å gjøre rede for f.eks. stjernenes liv og død.

Å kunne litt om hvordan stjernens liv og død forløper seg med en viss grad av detaljer, er nok greit. Men jeg er enig i at dette kan være mye, og du bør selvsagt prioritere de store linjene. Hvis du har litt kapasitet til overs, kan du jo prøve å få med litt om hva de ulike stadiene heter, litt om f.eks. trykk/temperatur og hvordan dette får stjernen til å trekke seg sammen/utvide seg, litt om fusjonering osv. Akkurat hvilket grunnstoff som produseres i hvilket «skall» er vel ikke fullt så interessant som at det dannes tyngre grunnstoffer i en slik prosess.

Jeg vet ikke om jeg har noe veldig godt eksempel på slike sammenhenger nå i farten. Men det handler litt om at du kan bruke det du har lært i ett kapittel over i et annet, at du ser nettopp de store linjene (og ikke bare detaljene), at du kan «gjøre rede for» og «drøfte» som det heter i læreplanen. At du f.eks. ikke må bli gitt en spesifikk fartsformel og konkrete tall i en helt standard formulert oppgave, men at du selv kan finne ut hva som er hensiktsmessige måter å løse et problem på (både praktisk og teoretisk).

Det går nok veldig fint. :-)


Svar #4
07. november kl. 13:13 av mattenøtta

Takk for svar! Blir spennende å se :P


Skriv et svar til: Eksamen fysikk 1

Du må være pålogget for å skrive et svar til dette spørsmålet. Klikk her for å logge inn.
Har du ikke en bruker på Skolediskusjon.no? Klikk her for å registrere deg.