Akkurat nå er 17 pålogget.

Fysikk

Viktig spørsmål, bokstaver

01. mai kl. 19.02 av oppgittstudent - Nivå: Universitet

Hei! Jeg har eksamen om to uker, og har enda ikke helt skjønt hvorfor noen bokstaver plutselig endrer seg når man bruker formler etc. Er det noen som kan prøve å forklar det for meg om hvorfor, når man skal bytte bokstav og hvordan man vet hvilken hvilken bokstav man skal bytte til?

Lagt ved en fil, som et eksempel :) der T blir til N, og h blir til l

Takk for svar!

Vedlagt fil: Uten navn.png

Brukbart svar (0)

Svar #1
01. mai kl. 19.21 av Sigurd

At T blir til N kan jeg ikke forklare. Det virker som om det kanskje er en skrivefeil, for man kan ikke bruke samme symbol for både antall partikler N og temperatur samtidig.

Bokstavene er jo egentlig bare noe man velger. Vi kunne godt sagt at masse skulle hatt symbolet k i stedet for m, men det er vanlig å bruke m, og derfor bruker vi det. Det er også vanlig å bruke h for høyde. Men i dette eksempelet bruker man at høyden er like stor som l. Det kan f.eks være at oppgaven sier at det er en pendel med snorlengde l, og vi skal finne farten når pendelen slippes fra en vinkel på 90 grader, slik at pendelen faller en høyde l. Da er det mer naturlig å bruke enn h. Men det har ingen praktisk betydning. Vi kunne godt brukt som symbol også, men da ville det ikke samsvart med at ingen h er definert i oppgaven.


Svar #2
01. mai kl. 19.38 av oppgittstudent

Hvis jeg da velger å bruke en anne bokstav for for eks m, som h, vil det være beregnet som riktig så lenge jeg bruker den konstant gjennom utregning etc. eller blir det feil fordi hver bokstav fortsatt har et ‘navn’ og en betydning som at m er masse?

Brukbart svar (0)

Svar #3
01. mai kl. 19.41 av Sigurd

Det vil være helt riktig, så lenge du definerer h som masse i starten, og er konsekvent, ja.

Ulike forfattere bruker gjerne forskjellige symboler på en del størrelser. F.eks. kan kinetisk energi ofte få symbolet E, Ek eller K. Mens spenning kan få symbol U eller V. Det er litt smak og behag, og avhengig av om man har brukt symbolet før. Hvis du bruker h som høyde, kan du ikke samtidig bruke h som masse. Bare vær konsekvent og definer størrelsene du bruker. Og som regel er det jo lurt å bruke de mest standard bokstavene, bokstaven m kommer jo av at masse begynner på m, og det er da større sannsynlighet for at leseren forstår hva det er.


Svar #4
01. mai kl. 19.48 av oppgittstudent

Ja okei skjønner, takk!

Men hvis man ser på det i en annen sammenheng. I vertikal retning virker tyngdekraften G nedover og normalkraften N oppover. Også bruker man formel R= (my)N der N=G

Så blir formelen: R=(my)N

Blir bare N=G fordi tilsammen så blir de 0?

Er det bare i slike tilfeller at en bokstav kan være lik en annen, eller kan det forekomme i andre situasjoner?

Brukbart svar (0)

Svar #5
01. mai kl. 19.54 av Sigurd

Ja, her er de like på grunn av Newtons lov. Dvs, de har samme størrelse. Det er helt lovlig.
Du kan godt si at h = l eller at m = k også, men da må det være samme størrelse og enhet.

Du kan ikke si at h = 50 kg og h = 50 meter samtidig, og så regne ut potensiell energi
Ep = h*g*h. Du kan ikke bruke samme bokstav til forskjellige ting (masse og høyde) i samme beregning.

Du kan derimot si at høyden h = 50 meter, og at lengden l = 50 meter. Da er h = l. Da bruker du to symboler for samme greia (en lengde målt i meter).

Du kan si at to krefter er like hverandre (f.eks. kan vi ha friksjonskraft R lik trekkrraft T). Du kan også sette to energier lik hverandre (f.eks. at kinetisk energi er lik potensiell energi). Men du kan ikke si at tid er lik lengde, eller at masse er lik spenning. Og du kan ikke si at temperatur er lik antall (slik som i eksempelet du hadde med N og T over).


Svar #6
01. mai kl. 20.51 av oppgittstudent

Okei skjønner!

Da har jeg bare et spørsmål til før jeg skal slutte å plage deg! Kan være litt vanskelig siden du ikke har oppgaven, da dette er  bare utklipp fra fasit) men hvis du trenger oppgaven for å svare kan jeg legge ut det også :)

Bevaring av meknisk energi, er vell det du kom meg i forkjøpet ved å forklare ovenfor, men hvordan vet jeg at i tilfellet her at, kinetisk energi er lik potensiell energi før jeg har regnet det ut?

Og den siste der, om hvordan den nederste likningen:

 W_R=R*s=\frac{1}{2} mv^2 - \frac{1}{2} mv^2_0

jeg skjønner ikke helt hvordan jeg selv skal tenke, for å selv finne ut at det er denne framgangsmåten jeg må ta/velge/huske. Eventuelt også når det kommer til andre oppgaver som kan være slik?

Vedlagt fil:gg.png

Brukbart svar (0)

Svar #7
01. mai kl. 21.45 av Sigurd

Hvis det ikke virker noen andre krefter enn tyngdekraften, er meknaisk energi bevart. Det vil si, hvis du slipper en ball fra en høyde h, slik at potensiell energi er mgh ved start, vil all denne potensielle energien gå over til kinetisk energi (1/2)mv2 når ballen treffer bakken, der høyden er 0. Altså, den kinetiske energien i bunnen er like stor som den potensielle energien i starten. Så (1/2)mv2 = mgh.

Dette har med definisjonen av potensiell energi å gjøre. Potensiell energi er egentlig bare tyngdekraftens arbeid. For husk at tyngdekraften G = mg. Og hvis du bruker tyngdekraften G en strekning h, er arbeidet W = G*h = mg*h. Når tyngden gjør arbeid, overføres energi fra kinetisk energi til/fra potensiell energi.

For den andre oppgaven. HUSK: Hvis mekanisk energi er bevart, virker bare tyngdekraften, og ingen andre krefter. Hvis det derimot virker andre krefter, for eksempel en friksjonskraft, vil denne også gjøre arbeid. Og da er ikke lenger mekanisk energi bevart. Da gjør nemlig også friksjonskreftene arbeid (de "stjeler" mekanisk energi). Så da må endringen i mekanisk energi være lik arbeidet til friksjonskreftene.

Det å forstå energi-begrepet kan være litt vanskelig. Med litt trening og etter hvert en forståelse for energibegrepet, vil det være lettere å skjønne når man skal bruke dette. Men du kan tenke på at friksjonsarbeid på en måte er "stjeling" av mekanisk energi. Så hvis friksjonskreftene stjeler mekanisk energi, blir det mindre energi igjen til fart. Og endringen i kinetisk energi, blir da det "stjålne" friksjonsarbeidet. (Husk, arbeid er egentlig en form for energi)


Svar #8
01. mai kl. 22.13 av oppgittstudent

Tusen takk for hjelp!

Brukbart svar (0)

Svar #9
07. mai kl. 17.13 av tuffla

Hei.

I den øverste formelen er det opplagt en feil. I andre ledd der skal det stå:

N\: =\: \frac{pV}{NT}

Dette stemmer også med tallene som er satt inn i 3. og siste ledd der.

I den nederste formelen foregår det mye på en gang, vi kan ta det skritt for skritt:

mgl\: =\: \frac{1}{2}\, mv^{2}

For å finne ut hva v blir, ganger man først med 2 på begge sider, 
da får vi at:

2mgl\: =\: \, mv^{2}

Så deler man på m, slik at den forsvinner på begge sider:
(forutsetninga her er at massen, m, ikke er null)

2gl\: =\: \, v^{2}

Så snus likninga:

v^{2}\: =\: 2gl

Så tar man kvadratrot på begge sider, og da 
har man funnet hva v er:

v\: =\: \sqrt{2gl}


Brukbart svar (0)

Svar #10
07. mai kl. 17.51 av tuffla

Til den andre greia:

Termodynamikkens andre lov:
"Energi kan ikke oppstå eller forsvinne, bare gå over i en annen form."

Bremsekrafta R, vil over en strekning, s, utføre et bremsearbeid, WR, og på den måten
redusere den kinetiske energien, Ek ,også kalt bevegelsesenergien, slik at farta avtar.

Vi kan, ut fra tallene over, beregne bremsestrekninga, s, som er avstanden 
bevegelsen vil foregå over før den går ned fra 20 m/s til 7,5 m/s.

W_{R}\: =\: R\cdot s\: =\: \frac{1}{2}mv^{2}\: -\: \frac{1}{2}mv_{0}^{2}

Vi antar at m er lik for det objektet vi ser på, og setter denne til 2,
for å eliminere 1/2 i leddene bakerst, da får vi at:

W_{R}\: =\: R\cdot s\: =\: v^{2}\: -\:v_{0}^{2}

Så setter vi inn verdiene for v og v0:

W_{R}\: =\: R\cdot s\: =\: 7,5^{2}\: -\:20^{2} = \: 56,25\, -\, 400 = -343,75

Så vi får at 

s\, =\, \frac{-343,75}{R}

eller:

s\, =\, \frac{-343,75}{-\mu N}\, =\, \frac{343,75}{\mu N}


Brukbart svar (0)

Svar #11
07. mai kl. 17.52 av tuffla

I øverste svar, skrot N=pV/NT, det skal være:

N=\frac{pV}{kT}


Skriv et svar til: Viktig spørsmål, bokstaver

Du må være pålogget for å skrive et svar til dette spørsmålet. Klikk her for å logge inn.
Har du ikke en bruker på Skolediskusjon.no? Klikk her for å registrere deg.