Elektrisitet
I dagligtale favner ordet elektrisitet flere fysiske effekter. Elektrisitet er for eksempel den elektriske strømmen fra stikkontakten, lyn, statisk elektrisitet og elektromagnetisk induksjon i kraftverk.
Hva er elektrisitet?
Elektrisitet er en fellesbetegnelse for en rekke fysiske fenomen som alle har det til felles at elektroner beveger sig i en strøm fra et punkt til et annet.
Man kan dele elektrisitet opp i forskjellige fysiske fenomen.
Elektrisk ladning
Elektrisk ladning er en del av de fleste partiklers egenskaper. Det får disse partiklene til å tiltrekke partikler med motsatt ladning, og til å frastøte partikler med samme ladning. En elektrisk ladning skaper et elektrisk felt som påvirker andre partikler.
Elektrisk felt
Når man har et elektrisk felt, har dette et potensial til å danne en elektronisk strøm. Vi måler det elektriske potensialet i volt.
Noen ganger kan vi ha et elektronisk felt uten strøm. Vi kaller dette for statisk elektrisitet.
En annen viktig egenskap ved elektriske felt er at de samtidig med å ha et elektrisk potensial også er magnetfelt. Vi kaller magnetfelt som er dannet av elektriske felt for elektromagnetisme. Se artikkelen Elektromagnetisme.
Elektrisk strøm
En elektrisk strøm oppstår når to partikler med forskjellig ladning forsøker å balansere denne ladningen ved å sende elektroner mellom hverandre. De ladede partiklene er oftest elektroner, men kan også være ioner. Deres elektriske potensial blir til en strøm, og vi måler styrken på denne bevegelsen eller flyten av elektrisk ladede partikler i ampere. 1 ampere betyr at det strømmer 6,25•1018 elektroner per sekund.
Når en elektrisk strøm flyter, vil den bli møtt av større eller mindre motstand i de materialene den passerer gjennom. I elektronikk gjør man bruk av at metall gir strømmen veldig liten motstand. Det gjør at man kan lede strømmen mellom forskjellige elektroniske komponenter ved hjelp av ledninger. Men ethvert elektrisk system vil ha en eller annen form for motstand. Vi måler motstanden i Ohm. Se artikkelen Ohms lov.
Elektrisitetens historie
Lenge var elektrisitet et fenomen man observerte, men ikke kunne brukte til noe nyttig. Elektrisitet ble ikke grundig vitenskapelig forklart før på 1800-tallet, da fysikere som Ampère, Ohm og danske H. C. Ørsted gjorde viktige oppdagelser. Alessandro Volta oppfant det første batteriet. Michael Faraday bygget den første elektriske motoren i 1821. Georg Ohm definerte elektriske systemer matematisk i 1827 og utarbeidet formler som vi fortsatt bruker i dag.
På 1900-tallet gjorde en rekke revolusjonerende oppfinnelser elektrisitet til en av de helt grunnleggende ressursene for vårt moderne samfunn. Alexander Graham Bell oppfant telefonen, Edison oppfant den elektriske lyspæren og fonografen, den første lydopptakeren. Verdens første alminnelige elektrisitetsforsyning ble startet i London og New York i 1882. Man fortsatte med å finne nye måter å bruke elektrisitet, og i 1947 ble den første transistoren oppfunnet. Denne oppfinnelsen startet utviklingen mot digitale maskiner og computere.