Rentabilitet

Rentabilitet er en virksomhets lønnsomhet definert som evnen til å gi avkastning på kapital som er investert i bedriften. En bedrifts lønnsomhet belyses gjennom en rekke nøkkeltall. Man bruker ofte de fem nøkkeltallene under for å beregne rentabilitet:

• Avkastningsgrad
• Overskuddsgrad
• Aktivaenes omsetningshastighet
• Gjeldsrente
• Egenkapitalens forrentning

Rentabiliteten beregnes gjennom disse nøkkeltallene, som alle tar utgangspunkt i forskjellige deler av bedriftens økonomi. Blant annet vurderes omsetning, inntjeningsbeløp, omsetningsaktiva, samlede aktiva, egenkapital og lånekapital. En bedrifts rentabilitet vurderes ut fra de forskjellige nøkkeltalls nivåer og tallenes utvikling over flere år.

Rentabilitet regnes i prosent, og en bedrift streber etter å få et så høyt prosenttall som mulig. En høy rentabilitet betyr at bedriften skaper avkastning på pengene som er investert i bedriften enten i form av egenkapital, eller som lånekapital fra långivere og investorer.

Rentabilitetsanalyse

Avkastningsgraden er et av de helt sentrale nøkkeltallene i forbindelse med en rentabilitetsanalyse. Totalkapitalrentabilitet belyser hvor mye bedriften oppnår i forrentning av den investerte kapitalen. Egenkapitalrentabilitet er eierens motsvar til dette, og den belyser hvor stor forrentning eierne oppnår på sine investeringer i bedriften.

Avkastningsgraden blir beregnet ved å dividere resultatet av den primære driften og finansielle inntekter med de gjennomsnittlige aktiva. Deretter ganger man med 100 % for å få resultatet i prosent. Dette vil si at avkastningsgraden er forholdet mellom hele resultatet av driften før det betales renter til kreditorer og den samlede kapitalen (både egenkapital og lån) som er blitt investert i bedriften.

Generelt sammenholdes avkastningsgraden med markedsrenten pluss et risikotillegg. På denne måten vil bedrifter kunne vurdere hvorvidt de oppnår en høyere/lavere forrentning ved å investere i aktiva i bedriften sammenlignet med å investere sine midler (overskuddet fra driften) i for eksempel langsiktige obligasjoner. Markedsrenten pluss et risikotillegg antas å ligge på 3-5 %.

Overskuddsgraden ganget med aktivaenes omsetningshastighet er lik avkastningsgraden. Disse to nøkkeltallene gir bedriften mulighet til å gå dypere ned i regnskapene og finne frem til hva grunnlaget for utviklingen i avkastningsgrad er. Overskuddsgraden viser hvor stor del av omsetningen som blir igjen i inntjening når bedriftens driftsomkostninger er dekket. Aktivaenes omsetningshastighet viser hvor stor aktivitet (omsetning) som er skapt i bedriften på grunnlag av den investerte kapitalen. I analysesammenheng vil utviklingen i disse nøkkeltallene enten påvirke avkastningsgraden i en positiv eller i en negativ retning.

Etter dette kommer gjeldsrenten, som viser hvor meget en bedrift i gjennomsnitt har betalt i renter på sine gjeldsforpliktelser. Gjeldsrenten sammenholdes typisk med avkastningsgraden. Så lenge avkastningsgraden overstiger gjeldsrenten (en positiv rentemarginal), kan det lønne seg for bedriften å operere med gjeld. Så lenge avkastningsgraden er høyere enn gjeldsrenten, oppnår bedriften en avkastning på deres aktiva som er høyere enn det de betaler i renter for å ha foretatt investeringen. For å finne gjeldsrenten, dividerer man de finansielle omkostningene med den gjennomsnittlige gjelden. Igjen omregner man til prosent ved å gange med 100 %.

Gjeldsrenten svarer altså til fremmedkapitalens forrentning, fordi den gir et gjennomsnitt av de renter som betales av gjelden.

Til slutt i en rentabilitetsanalyse ser man på egenkapitalens forrentning. Den viser hvor mye bedriftens eiere oppnår i forrentning på sine investeringer i bedriften. Så lenge det forekommer et positivt forhold mellom avkastningsgraden og gjeldsrenten, vil egenkapitalens forrentning ha en tendens til å være høyere enn avkastningsgraden. Dette skyldes at egenkapitalens forrentning kan beregnes ut fra avkastningsgrad, rentemargin og bedriftens gearing. Egenkapitalens forrentning vil også kunne sammenholdes med markedsrenten, fordi eiere på denne måten kan vurdere om de kunne oppnå en høyere forrentning ved å plassere sine midler i forholdsvis risikofrie investeringer.

Når ovenstående nøkkeltall er beregnet, typisk for 3-10 år, så vil man kunne danne seg et bedre overblikk over hvordan bedriftens økonomiske situasjon er. Hvis nøkkeltallene lever opp til kravene, vil man som regel vurdere at rentabiliteten er tilfredsstillende. Men det er viktig at man i en analyse også tar utviklingen over tid i betraktning før man kommer frem til en endelig konklusjon om bedriften. Egenkapitalens forrentning er lik resultatet etter at finansielle omkostninger er betalt dividert med den gjennomsnittlige egenkapital og ganget med 100 %.

Egenkapitalens forrentning er altså forholdet med det endelige resultatet og egenkapitalen uttrykt i prosent.

Når man har disse nøkkeltallene, kan man lett følge utviklingen for en bedrift. Hvis for eksempel avkastningsgraden stiger, er bedriften i en positiv utvikling, uansett om det skyldes høyere fortjeneste eller lavere utgifter. En bedrifts rentabilitet kan også sammenlignes med rentabiliteten til en annen bedrift, selv om de opererer på vidt forskjellige markeder.

Eksempel

Vi skal se på en bedrifts regnskap og foreta en rentabilitetsberegning. Denne bedriften har disse nøkkeltallene:

• Egenkapital: 300.000
• Lånekapital (gjeld): 200.000
• Resultat av primær drift: 532.213
• Betalte renter av lån: 8000

Avkastningsgraden er 6,44 %.

​

Dermed er gjeldsrenten 4 %.

Egenkapitalen forrentes med 74,74 %.

Ut fra ovenstående nøkkeltall vurderes bedriftens rentabilitet som tilfredsstillende. Avkastningsgraden ligger over markedsrenten og den er høyere enn gjeldsrenten. Samtidig vil eierne være fornøyde med at egenkapitalens forrentning også overstiger markedsrenten.