Ordet rente kommer fra det latinske ordet "reddere", som betyr å gi tilbake eller gi igjen. Rente er kostnaden for å låne penger, og er det ekstra en låntager må betale til långiveren som godtgjørelse for å få låne penger. Rente kan betraktes som leieprisen for kapital.
Renten er en fastsatt prosentandel av lånet man må betale for å få låne penger. Hvis man har penger/kapital i banken, får man betalt renter. Da er det banken som betaler renter for å få låne pengene man har satt inn. Renten låntageren betaler kalles lånerente. Pengene man setter inn i banken kalles innskudd, og renten banken betaler for å disponere innskuddet kalles innskuddsrente.
Hvor høy renten er, vil være avhengig av flere faktorer. Bankenes utlånsrente er nesten alltid mye høyere enn innskuddsrenten. Forskjellen mellom utlånsrente og innskuddsrente kalles rentemarginene, og fra gammelt av var dette bankenes hovedinntekt.
Flere faktorer påvirker rentenivået, blant annet risiko og inflasjon. Jo mer risiko långiver tar, desto høyere rente vil låntager få. Derfor er renten på boliglån lavere enn på forbrukslån, fordi bankene tar pant i boligen som sikkerhet. Dersom låntager skulle misligholde boliglånet, vil banken kunne få tilbake sine lånte penger ved å selge boligen.
I matematikk er rente et viktig begrep som benyttes i mange sammenhenger. Artikkelen Renteberegning forklarer nærmere hvordan man kan beregne renter. I denne artikkelen vil vi ta for oss noen vanlige begreper knyttet til rente.
Kapital er et økonomisk begrep som kan ha flere betydninger. Det er en beholdning av penger, økonomiske goder, formue, eiendom eller produksjonsmidler. I forbindelse med boligkjøp er egenkapitalen den delen av boligens verdi kjøperen dekker selv. For å få boliglån i Norge, kreves det som regel at man betaler 15% av prisen med egne midler, med egenkapital.
Ordet rente kan ha forskjellig betydning, og hva lånet til syvende og sist vil koste, avhenger ikke bare av renteprosenten. Andre faktorer som spiller inn er blant annet om renten er nominell eller effektiv, termingebyr, om lånerenten er fast eller flytende, kapitaliseringsperioder og nedbetalingstid.
Rentefoten, også kalt rentesatsen, er den prosent av kapitalen man må betale i renter i en viss tidsperiode, vanligvis ett år. Den skrives ofte som % p. a. som står for prosent pro anno, latinsk for årlig.
Når man benytter formler i renteregning, er p symbolet for den prosentvise renten (%), mens r er desimalangivelsen.
Man kan bruke følgende formel for å stille opp renten:
Hvis en rentefot eller rentesats er oppgitt til 5%, er .
Hovedstolen er det beløpet, den mengde kapital, som man enten låner eller låner ut. Det er det beløpet renten beregnes ut fra. Hovedstolen er det opprinnelige gjeldsbeløpet eller innskuddet før noen form for påløpte renter.
Den nominelle renten er grunnrenten på et lån eller en kreditt. Det er den rentesatsen man får oppgitt når man tar opp lånet. Beregningsmåten kan være litt forskjellig fra bank til bank, men felles for alle er at den nominelle renten ikke tar med gebyrer og andre kostnader ved å låne penger. Den forteller derfor ikke hva det totalt sett vil koste å nedbetale lånet.
Den effektive renten har med alle kostnadene. Den består av den nominelle renten pluss kostnader som etableringsgebyr, termingebyr og depotgebyr. Antall betalingsterminer per år og lånets løpetid spiller også inn. Les mer om dette i kompendiet Effektiv og nominell rente.
En nominell rente på 10% p.a. er det samme som 10 % hvis renten beregnes en gang i året. Men de fleste banker kapitaliserer lånet flere ganger i løpet av året. Da legges renten som har påløpt i mellomtiden til lånebeløpet. Dette vil gi rentes rente.
Ved hver termin foretas det en beregning av hvor stort rentebeløp man skylder, forfalte renter. Hvis disse ikke blir betalt, legges beløpet til lånesaldoen fra forrige beregning. Så beregner man en ny saldo. Dette kalles kapitalisering av renter. Ved neste termin må man betale renter for både den opprinnelige gjelden og for de tillagte rentene. Dette kalles renters rente. For lån kan kapitaliseringen skje oftere enn hvert år, ofte ved terminforfall en gang i måneden. Ved korte tidsintervaller mellom hver kapitalisering kan gjelden vokse raskt hvis man ikke betaler forfalte renter ved hver termin.
La oss ta et eksempel der rentefoten er 5% p.a. og lånet er på 1.950.000 kr. med månedlige terminer. Hva er gjelden etter 5 måneder?
For å beregne dette, kan man bruke formelen for rentedager fra artikkelen Renteberegning.
Det vil si at påløpte renter er = 40.625 kr.
Hovedstolen pluss påløpte renter er 1.950.000 kr. + 40.625 kr. = 1.990.625 kr.
Etter kapitalisering har gjelden derfor økt fra 1.950.00 til 1.990.625, en økning på 40.625 kroner i løpet av 5 måneder. Ved neste termin vil renten bli beregnet av både hovedstol, det opprinnelig lånet, og ubetjente renter. Låntageren må altså betale renter for samme års renteutgift, såkalt rentes rente.