Trekanter finnes overalt og uten å tenke over det omgir vi oss med trekantede objekter hver dag. Et tak, en kjegle, en flis, et hjørne eller en spiss. Særlig i håndverksfag brukes trekanter, trekantsberegning og trigonometri i praksis. Derfor er trekanter også noe håndverkere, arkitekter, bygningskonstruktører og ingeniører jobber mye med.
Summen av de tre vinkler i en trekant er alltid 180°. Dette kalles for trekantens vinkelsum.
Det finnes mange ulike navn for bestemte trekanter. En trekants navn avhenger av lengden på sidene og størrelsen på vinklene i trekanten. Trekanter kan være spissvinklede, stumpvinklede, likebeinte, likesidede, formlike, kongruente og til sist rettvinklede. Den rettvinklede trekanten er litt i en kategori for seg selv.
I løpet av de neste sidene skal vi gjennomgå trekantene hver for seg.
Sidene i trekanter betegnes typisk med små bokstaver, ofte a, b og c. Vinklene betegnes som regel med store bokstaver, for eksempel A, B og C.
Eksempel på en trekant der alle sider og vinkler er navngitt med store og små bokstaver.
Hvis man ser på geometriske figurer hvor et hjørne kan være en vinkel i flere forskjellige trekanter, benevner man vinkelen ut ifra trekantens hjørner og vinkelen i midten. I trekanten nedenunder vil vinkel B i trekant ABD skrives som vinkel ABD.
Eksempel på navngivning av en vinkel i en trekant der det kan være snakk om flere trekanter.
Utover det snakker man om en vinkel og den hosliggende/nærliggende og motstående sider. En vinkels motstående side er den siden som ikke støtter opp mot vinkelen, og en vinkels hosliggende side er de sidene som støter opp til vinkelen. I vilkårlige trekanter er det alltid den terminologien man benytter.
Hosliggende og mostående sider til vinkel A.
I rettvinklede trekanter benytter man litt andre begreper som katet og hypotenus for å beskrive trekantens sider. Se artikkelen om en rettvinklet trekant på neste side.