Akkurat nå er 41 pålogget.

Aktantmodellen

Download Aktantmodellen

Hva er aktantmodellen?

Denne veiledningen gir en innføring i hvordan man kan bruke aktantmodellen til å analysere eventyr. De forskjellige komponentene i modellen beskrives, og det gis eksempler fra Asbjørnsen og Moes eventyr Askeladden og de gode hjelperne som en forklaring på hvordan modellen kan brukes.

Når man skal analysere et eventyr, kan den såkalte aktantmodellen være et godt hjelpemiddel. Dette er en modell som ble introdusert av strukturalisten A.J. Greimas i 1960-årene i verket Semantique structurale. Formålet med modellen er å komme nærmere strukturene i skjønnlitterære tekster ved å se på aktantenes roller og funksjoner. Aktantmodellen er en hjelp til å kartlegge hvordan teksters innhold er organisert. Når man bruker aktantmodellen, ser man på tekstens ”aktanter”– dvs. ting eller personer som har betydning for handlingen. Modellen kan brukes til å få oversikt over hvordan aktantenes innbyrdes forhold er, og hvilken rolle de spiller i teksten. 

Aktantmodellen

Som modellen viser, kan det være seks ulike aktanter i en tekst. En aktant kan være en person, en gjenstand, eller egenskaper ved en person i teksten som har innflytelse på tekstens handling.

I tillegg til aktantene er det tre akser; 

  • kommunikasjonsaksen
  • prosjektaksen
  • konfliktaksen. 

De ulike aktantene

Subjekt:

Den primære aktanten i modellen er subjektet. Dette er hovedpersonen i teksten, og det er primært dennes handling man følger. Det er fra subjektet at handlingen settes i gang. Subjektet har et prosjekt eller et mål om å oppnå et objekt. I eventyret Askeladden og de gode hjelperne er subjektet Askeladden. Det er han fordi at det er hans handling vi  følger. Han er i tillegg hovedpersonen i eventyret.

Objekt:

Objektet kan være en person, men det kan også være penger, et kongerike eller noe helt annet. Objektet er det som begjæres og forsøkes oppnådd av subjektet. Det Askeladden vil oppnå, er prinsessen og halve kongeriket. Prinsessen og kongeriket er dermed objektet i eventyret.

Hjelpere:

Når subjektet skal fullføre sitt prosjekt, er det ofte en eller flere aktanter som er hjelpere. Hjelpere kan være personer, dyr eller kanskje noen bestemte egenskaper subjektet er i besittelse av. Hjelperen bidrar til at subjektet kan nå sitt mål om å oppnå objektet. I tillegg kan man si at Askeladdens egenskaper er en hjelp i den forstand at hans optimisme og pågangsmot gjør det mulig å vinne prinsessen.

Motstander:

Overfor hjelperen står motstanderen. Motstandere kan være personer, dyr eller andre vesener, og det kan også være personlige egenskaper eller noe helt annet. Motstanderen er den aktanten som vanskeliggjør fullførelsen av prosjektet for subjektet. I eventyret Askeladden og de gode hjelperne er motstanderen kongen.

Giver:

Giveren er den aktanten som gir bort objektet. Det kan være kongen som gir bort sin datter, en som gir penger, en skatt eller noe annet. I Askeladden og de gode hjelperne er giveren kongen siden han gir bort datteren sin.

Mottaker:

Mottakeren er den som får objektet. Derfor er mottakeren ofte den samme personen som subjektet. I tillegg til å være subjekt, er Askeladden altså også eventyrets mottaker siden han mottar objektet, nemlig prinsessen og halve kongeriket.

Aksene i aktantmodellen

I aktantmodellen er det tre akser som illustrerer forholdene mellom aktantene. De tre aksene er kommunikasjonsaksen, prosjektaksen og konfliktaksen.

Kommunikasjonsaksen:

Kommunikasjonsaksen illustrerer forholdet mellom giver, objekt og mottaker. Det skjer en form for utveksling eller direkte/indirekte kommunikasjon mellom giver og mottaker. I Askeladden og de gode hjelperne vil kommunikasjonsaksen avspeile forholdet mellom kongen, prinsessen og Askeladden, siden kongen gir datteren sin til Askeladden.

Prosjektaksen:

Forholdet mellom subjekt og objekt illustreres av prosjektaksen. Prosjektaksen viser det som er drivkraften bak handlingen, nemlig at subjektet skal oppnå objektet. I eventyret er det subjektet Askeladdens prosjekt om å vinne prinsessen som er vist på aksen.

Konfliktaksen:

Forholdet mellom hjelper, subjekt og motstander(e) illustreres av konfliktaksen. I Askeladden og de gode hjelperne vil det dermed være det konfliktfylte forhold mellom Askeladden og hjelperne hans på den ene siden og kongen på den andre siden som vises på denne aksen.