Lock

Appellformer

Lock

På de neste sidene kan du lese om appellformene, som normalt er en sentral del av retorisk analyse i norskfaget.

Utdrag

Billedspråk

I noen tilfeller kan bruk av billedspråk være med på å skape en patosappell: En mer malende beskrivelse av en situasjon har typisk en større følelsesmessig virkning på mottakeren. Særlig når billedspråk kombineres med følelsesladd ordvalg (se ovenfor), kan resultatet bli en sterk appell til patos.

Eksempel

«Hjertet mitt blør når jeg hører om slike brutale overgrep. Den slags monstre bør ikke kunne gå fritt rundt i samfunnet vårt, så jeg mener at rettssystemet bør gripe mye hardere inn.»

Personlige fortellinger

Man kan appellere effektivt til patos gjennom fortellinger om spesifikke personer. Disse taler typisk sterkere til følelsene våre enn f.eks. statistikk (som til gjengjeld er bedre til å appellere til logos). Hvis emnet for en tekst eksempelvis er trafikksikkerhet, så vil historien om en konkret familie som har mistet et barn i en ulykke, tale mye sterkere til patos enn en generell statistikk over dødsfall i trafikkulykker. Grunnen er at man kan identifisere seg med familiens sorg på en helt annen måte.

Dra inn egne følelser

En avsender kan appellere til patos ved å dra inn sine egne følelser. F.eks. «jeg blir sint, når jeg ser slik urettferdighet». Hvis det gjøres effektivt, kan mottakernes følelser komme til å speile avsenderens, hvilket er med på å gjøre budskapet mer overbevisende.

Eksempel

«Jeg må innrømme at jeg selv måtte felle en tåre da jeg hørte om Klaras sykdomsforløp. Det er simpelthen uutholdelig å tenke på at en liten jente må gå igjennom noe så voldsomt. Og det gjør meg desidert sint, når jeg hører hvordan Klara og moren hennes først ble avvist av helsesystemet.»

Teksten som vises ovenfor er bare et utdrag. Kun medlemmer kan se hele innholdet.

Få tilgang til hele nettboken.

Som medlem av Studienett.no får du tilgang til alt innholdet.

Kjøp medlemskap nå

Allerede medlem? Logg inn