Appellformer: Etos, Logos og Patos

Når du analyserer en sakprosatekst (f.eks. en artikkel, tale, kronikk eller et debattinnlegg), er det en god idé å forholde seg til hvilke appellformer tekstens avsender bruker for å overbevise mottakeren.

For 2500 år siden beskrev Aristoteles de klassiske appellformene etos, logos og patos i verket sitt «Retorikken». Appellformene beskrev han som de midlene avsenderen av en tekst eller en tale har til rådighet for å overtale sitt publikum.

Mens etos og patos snakker til mottakerens følelser, henvender logos seg til publikums fornuft og intellekt.

En tekst vil stort sett aldri bare inneholde etos, logos eller patos. De tre appellformene i retorikk overlapper ofte hverandre, og en vurdering av appellformene skal alltid ses i lys av tekstens formål (hva vil avsender overbevise publikum om?) og publikum (hvem er mottakerne, og hvilken holdning har de til avsender og dennes synspunkt?)

Still spørsmål om analyser og appellformene etos, logos og patos i vårt Lekseforum

Etos

Etos som appellform handler om den overbevisningen av publikum som skapes i kraft av avsenderens troverdighet. Hvis tilhøreren har tillit til avsenderen, vil hun mest sannsynlig være enig i synspunkter og budskap.
Etos er altså en appell til at mottakeren får tillit til avsenderen og avsenderens synspunkter.

Avsenderen kan overordnet sett bygge opp troverdigheten sin på tre måter:

• Ved å vise at han er et vitende og intelligent menneske (Aristoteles kalte det phronesis)
• Ved å vise at han har en god moralsk karakter, dvs. at han er et godt menneske (areté)
• Ved å vise velvilje og komme publikum i møte i teksten eller talen (eunoia)

Man kan også styrke sin etos ved å henvise til andre troverdige kilder, f.eks. eksperter eller kjente mennesker. På den måten "låner” man av den andres troverdighet ved å vise at man har like holdninger.

Eksempel på etos-appell (personlig viten og erfaring):

”Det er viktig at vi gir flere penger til fattige, afrikanske land. Jeg har selv jobbet som frivillig i Uganda og Kongo, og her så jeg med egne øyne hvor stort behovet er.”

Annonse

Få mer hjelp til å analysere etos, logos og patos

• - Forklaring, veiledning og eksempler
• - Få kontroll på appellformene
• - Kom nærmere 6-eren

Les veiledningen nå

Logos

Logos handler om å overbevise publikum ved å bruke en saklig og rasjonell argumentasjon. På den måten appellerer avsender til tilhørerens fornuft, intellekt og dermed evnen til å innse riktigheten av gitt synspunkt eller budskap.

Denne appellformen bygger på alle former for fakta, statistikker og taler, dvs. ting som kan måles, veies og bevises. En sterk logos-appell kan også oppnås ved å bruke et nøytralt og objektivt språk, og en tydelig og saklig argumentasjon.

Logos-appeller kjennetegnes ofte av uttrykk som understreker den logiske sammenhengen i teksten: ”siden”, ”fordi”, ”derfor”, ”det vil si”, ”på grunn av” osv.  

Svakheten ved å bruke logos-appeller er at en tale eller en tekst lett kan virke kjedelig og tung, hvis den bygger utelukkende på fakta og statistikker.

Eksempel på logos-appell (undersøkelse, statistikk og nøkternt, saklig språk):

”Undersøkelser viser at en økt bistand til sentralafrikanske u-land skaper økt vekst, flere arbeidsplasser og opptil 90 % økt velstand i hver enkelt familie.”

Patos

Patos er den appellform som henvender seg til tilhørerens følelser her og nå. Når avsenderen av en tekst bruker patos, prøver han altså å vekke f.eks. glede, opphisselse, frykt, medlidenhet eller sinne hos mottakeren for på den måten å overbevise henne om synspunktet sitt.

En sterk patos-appell skapes ofte ved hjelp av et verdiladet ordvalg, et levende språk, humor, ironi eller detaljerte beskrivelser som tiltaler publikums følelser.

Ofte er det bra å flette en personlig historie inn i teksten eller talen, fordi det konkrete og personlige tiltaler følelsene våre mer enn det abstrakte og generelle. Målet er å aktivere publikums fantasi og skape levende og overbevisende bilder inni hodene deres.

Eksempel på patos-appell (personlig historie, detaljert beskrivelse, vekke medlidenhet):

”Den ugandiske jenta Upendo er 12 år gammel. Hun har mørke krøller, brune øyne og en smittende latter. Upendo har ikke så mye å smile av. Hun har mistet begge foreldrene sine, og nå jobber hun på markene for å forsørge sine tre yngre søsken. For bare 20 kr. om dagen kunne Upendo gå på skole og gi familien sin mat.”