Akkurat nå er 153 pålogget.

Diktanalyse

Download Diktanalyse

Når du analyserer et dikt er det en rekke ting som kan være relevant å se nærmere på, f.eks. sjangeren til diktet, sammensetningen, tiden, bildespråket osv.

I norskundervisningen kalles dikt også for ’lyrikk’. Derfor kan du også bruke denne diktanalysemodellen som en analysemodell for lyrikk.

Still spørsmål om diktanalyse i norsk i vårt Lekseforum

Det er en god idé å lese grundig gjennom diktet først og så gjøre deg noen tanker om hvilke elementer det er verdt å bruke mest tid på i diktanalysen, også hvis det er snakk om et kjent dikt.

I analysemodellen nedenfor kan du lese mer om hvordan du bruker de vanligste analysepunktene for å lage en god og sikker diktanalyse.

Husk på at det ikke er nok å komme seg gjennom alle punktene i denne modellen for diktanalyse – du skal også skrive det sammen til en sammenhengende analyse og fortolkning.

Still spørsmål om diktanalyse i engelsk i vårt Lekseforum

Handling

Hva handler diktet om?

Det kan være en god idé å begynne med å beskrive situasjonen eller handlingsforløpet i diktet med egne ord. Vurder om diktet har et tydelig handlingsforløp eller om det beskriver en (følelsesmessig) situasjon. 

Sjanger

Hvilken type dikt er det?

Når du analyserer et dikt, bør du være oppmerksom på at det finnes forskjellige sjangre eller dikttyper:

  • Episk dikt: Skildrer et handlingsforløp og er primært fortellende (f.eks. Illiaden eller Odysseen)
  • Dramatisk dikt: Skildrer en historie, men inneholder replikker, tanker, følelser osv., så diktet blir mer dramatisk.
  • Lyrisk dikt: Skildrer hovedsaklig følelser og stemninger. Det lyriske diktet er vanligvis svært personlig og handler ofte om jegets opplevelse i øyeblikket.
  • Knekkprosa: Skildrer ofte hverdagssituasjoner. Språket er vanligvis mer prosaisk (som i noveller og romaner), og diktet bruker sjelden rim eller fast rytme, tegnsettingen er også ofte utelatt. Knekkprosa er nesten bare en ren prosatekst som er satt opp i diktform.
Annonse litterær artikel

Vil du lære mer om diktanalyse?

  • - Få hjelp til å komme i gang med diktanalyse
  • - Bli bedre til å strukturere analysen din
  • - Gi deg selv de beste mulighetene for en bra karakter
Les veiledningen nå

Sammensetning/form

Hvordan er diktet bygd opp? 

Når du skal beskrive diktets sammensetning, kan du med fordel se på:

Den ytre sammensetningen (formen):

  • Hvor mange strofer består diktet av (hvis det består av strofer)?
  • Hvor mange vers består hver strofe av?
  • Er det en fast, metrisk rytme i diktet, eller er rytmen mer fri?
  • Bruker diktet parrim, kryssrim eller bokstavrim?
  • Hvordan er diktet bygd opp visuelt?

Den indre sammensetningen (utvikling og oppbygning):

  • Består diktet av begynnelse, midtdel og avslutning?
  • Bruker det tilbakeblikk eller er utviklingen lineær (f.eks. fra dag til natt) eller kanskje syklisk (f.eks. fra natt til natt).
  • Tips: Det kan være en god idé å dele inn diktet i avsnitt, da får du et bedre overblikk over utviklingen.

Husk å få dine vurderinger om sammensetningen til å henge sammen med resten av analysen. Hvis det f.eks. plutselig skjer et skifte i diktets rytme, henger det ofte sammen med et vendepunkt i diktets innhold. 

Miljø

Hvor foregår diktet?

Miljø kan dekke flere ulike ting, f.eks.:

  • Hvor foregår diktet (geografisk og sosialt miljø)?
  • Er det et indre miljø (følelser og tanker) eller et ytre miljø (det fysiske rom) som beskrives i diktet?
  • Er det naturbeskrivelser (typisk for lyriske dikt)? 

Etter at du har beskrevet miljøet, kan det være en god idé å undersøke hvilken rolle miljøet spiller for personene.

Personer

Er det personer i diktet, og hvem er fortelleren? 

Det er ikke alltid personer i dikt, men hvis det er det, gi en karakteristikk av dem. I personkarakteristikken kan du se på:

  • Hvilke personer som er i diktet.
  • Hvem jeget/hovedpersonen er, hvordan personen handler/tenker i diktet og hvorfor. 
  • Hvordan forholdet mellom personene er – er de f.eks. motsetninger? Eller er det en innebygd konflikt i forholdet?

I likhet med noveller og romaner, finnes det i dikt dessuten to grunnleggende fortellertyper:

  • Førstepersonsfortelleren (jeg-fortelleren) gir tilgang til fortellerens egne tanker og følelser, f.eks. ”Så kaldt og stille alt er her” (bemerk, at førstepersonsfortelleren i diktet ikke nødvendigvis bruker jeg-form).
    Et lyrisk dikt benytter sig vanligvis av denne type forteller, siden det nettopp er det personlige (følelser, tanker og stemninger), diktet fokuserer på.
  • Tredjepersonsfortelleren beskriver alle personene i diktet i tredjeperson, f.eks. ”Hun gikk sakte ut i vannet”.
    Vær dessuten oppmerksom på om tredjepersonsfortelleren er en allvitende forteller (dvs. har tilgang til alle personenes tanker og følelser) eller er personbundet forteller (dvs. kun har tilgang til én persons tanker og følelser).

Tid

Over hvor lang tid strekker diktet seg?

I en diktanalyse er det viktig å gjøre noen vurderinger underveis. Det mest relevante spørsmålet i den forbindelsen, er over hvor lang tid diktet strekker seg.

Er det snakk om en øyeblikksopplevelse (der tiden er opphevet) eller en utvikling over tid?

Utover det kan du også se nærmere på hvilken historisk tid diktet er i.

Språk og stil

Hvordan formidles fortellingen/situasjonen i diktet?

Siden dikt vanligvis er korte, er ordvalget og språket viktig. Tenk over:

  • Hvilken tid utsagnsordene står i (nåtid eller datid?), hva slags type ord diktet bruker (f.eks. dialekt eller slang), og om stilen er dagligdags eller mer ”fin”.
    Husk alltid på å koble sammen betraktningene med analysen. Hva betyr et moderne, lett språk for forståelsen av diktet?
  • Bruker diktet bildespråk (det gjør de fleste dikt), f.eks. metaforer, sammenligninger, symboler, besjelinger og personifiseringer. Hvilken funksjon har bildespråket i diktet?

Tema og budskap

Hva handler diktet egentlig om?

Når du analyserer et dikt skal du alltid komme frem til diktets sentrale tema/temaer (f.eks. forelskelse, sorg, ensomhet osv.).

Husk på å underbygge temaet til diktet i løpet av analysen og tolkningen.

Til slutt skal du også komme inn på diktets budskap (hvis det er et). Tenk over: Hva prøver forfatteren å fortelle gjennom diktet/hva er hensikten med diktet? Hva betyr diktet i forhold til temaet?

Perspektiv

Er diktet relatert til noe utenfor seg selv?  

Diktet kan bli satt i perspektiv på flere ulike måter:

  • Til litteraturhistorien – Er diktet typisk for perioden den er skrevet i? Hvilke elementer i diktet er typisk for denne tiden?
  • Til forfatterskapet – Er f.eks. diktets tema, sammensetning eller stil typisk for forfatterskapet? 
  • Til andre tekster – Har du lest andre dikt (noveller eller romaner) som omhandler samme temaer?
  • Til et bilde? - Kan diktet være relatert til et bilde eller maleri?
  • Til samtiden - Er diktet relatert til hendelser i virkeligheten som har hatt betydning for samfunnet?