Akkurat nå er 113 pålogget.

Eventyranalyse

Download Eventyranalyse

Denne modellen gir en rekke forslag til hva man kan komme inn på i en analyse av eventyr. Den kan også brukes hvis du selv skal skrive et eventyr.

Oppbygning av eventyr

Oppbygningen av eventyr er gjerne fast og bemerkelsesverdig. Ofte følger de en struktur som kalles hjemme-ute-hjemme. Her befinner helten seg innledningsvis hjemme i trygge rammer, så drar han vekk fra hjemmet for å gjennomgå en rekke prøvelser, før han til slutt kan returnere hjem igjen. Man kan også kalle strukturen harmoni-disharmoni-harmoni, fordi eventyret går fra ro og orden til en konflikt, for å til slutt ende opp med gjenopprettet harmoni.

Still spørsmål om eventyranalyse i vårt Lekseforum

Sjangertrekk i eventyr

Det er en rekke karakteristiske kjennetegn eller sjangertrekk man kan komme inn på i en eventyranalyse. Kanskje innledes eventyret med det var engang, som er en klassisk begynnelse på eventyr.

Motsetninger

Et annet kjennetegn ved sjangeren er motsetninger. Det vil ofte være parter som står i kontrast til hverandre og representerer helt ulike verdier. Det kan være motsetninger som helten og fienden, som står for god/ond. Andre motsetninger i eventyr kan være barn/voksen, harmoni/disharmoni, rik/fattig osv. Prøv å finne motsetninger og se nærmere på hva de kan fortelle om eventyret.

Ytre og indre konflikter

Et annet sjangertrekk er at ytre konflikter ofte avspeiler indre spenninger. Kanskje skal hovedpersonen gjennomgå en rekke fysiske prøvelser eller ut på en reise som i virkeligheten avspeiler en indre utvikling. Det vil ofte være en slik sammenheng i eventyr. Derfor er det verdt å vurdere hva de ytre konfliktene og prøvelsene kan være et uttrykk for.

Annonse litterær artikel

Synes du eventyranalyse er vanskelig?

  • - Lær hvordan du skal bygge opp analysen din
  • - Få hjelp til å analysere tema, personer og eventyrtrekk
  • - Bruk vår mal til å forbedre oppgaven din
Les veiledningen nå

Symboler i eventyr

I en eventyranalyse kan man prøve å finne symboler. Det er ofte symboler av ulike slag i eventyr. Noen klassiske eksempler på symboler i eventyr er:

  • Gull: symboliserer kjærlighet, lykke og visdom
  • Å finne gullet: kan bety å finne frem til det innerste i mennesket, finne ens styrker.
  • Fjellet: kan symbolisere noe uoverkommelig
  • Vann: kan symbolisere det dype og ukjente i mennesket. Det kan være et symbol på menneskets psyke. 
  • Skogen: kan være et symbol på det dunkle og ubevisste i mennesket. Mennesket er ofte redd for å bevege seg inn i dette.
  • Ild: kan symbolisere livskraft og kjærlighet.
  • Hesten: Hester kan symbolisere noe tilsvarende ild, altså livskraft og kjærlighet. Det kan også være et symbol på seksualitet og drifter hos mennesket.
  • Brønnen: En brønn er nok et symbol på det ubevisste og dunkle i mennesket.
  • Rokken eller tråden: Disse kan være symboler på livets gang eller skjebnen.
  • Sverdet: kan være et symbol på manndom og mannlige krefter.
  • Glasskisten: kan være et symbol på noe ugjennomtrengelig og kanskje noe jomfruelig. Glass er også ofte et symbol på en form for hindring.

Dette er bare eksempler, og det kan finnes en lang rekke andre symboler i eventyr.

Eventyr og tall

I eventyr er det ofte gjentagelser og tall. Ofte finner du tallene 1, 3, 7, 9 og 10 i eventyr. Det kan være at det er én helt, tre søstre eller syv dverger. Det kan også være at helten skal gjennom tre prøvelser, eller at det er tre gode feer.

Personer og aktanter i eventyr

I eventyr kan personene være det som heter en aktant. Det er en person, som har en bestemt rolle i forhold til eventyrets konflikt og løsningen av den. I tillegg til personer, kan det også være dyr og overnaturlige vesener som fungerer som aktanter i eventyret. Aktanter kan også være en gjenstand som har betydning for handlingen. 

Aktantmodellen og eventyr

Grunnen til at man snakker om aktanter i eventyr, er blant andet at de kan settes inn i modellen som heter aktantmodellen. Aktantmodellen gir et overblikk over hva forholdet er mellom de ulike aktantene (rollene i eventyret). Disse relasjonene vises på tre akser: prosjektaksen, konfliktaksen og kommunikasjonsaksen. Prosjektaksen illustrerer forholdet mellom subjektet og objektet, konfliktaksen viser forholdet mellom subjekt, hjelper og motstander, og på kommunikasjonsaksen finner man forbindelsen mellom giver, objekt og mottaker.

Bruk aktantmodellen for å holde orden på hvilken rolle eventyrets personer og figurer spiller i handlingen. I tillegg kan man med modellen analysere om eventyret følger denne typiske eventyrstrukturen eller ikke.

De ulike aktantene

Det er en rekke ulike aktanter tilstede i eventyr. Det første er subjektet, som oftest er dette hovedpersonen. Subjektet i eventyr har et mål, og forsøket på å nå dette målet er ofte det som setter handlingen i gang. Derfor er helten i eventyr normalt aktanten subjektet. Den aktanten som subjektet vil vinne, kalles objektet. Det kan være en person eller en ting. Kanskje er det prinsessen, et kongerike eller noe annet som subjektet vil oppnå. Subjektet kan sjelden klare prosjektet sitt alene. Derfor er det ofte en eller flere hjelpere, og de er en annen type aktant. De kan være både personer eller ting som på en eller annen måte hjelper subjektet. I eventyr er det vanligvis en eller flere som prøver å forhindre subjektet i å nå målet sitt. De aktantene kalles motstandere.

Til slutt er det de to aktantene som kalles giver og mottaker. Giveren er den som gir bort objektet. Hvis objektet er en prinsesse, kan giveren være kongen som gir bort sin datter. Mottakeren er den som får objektet, og er derfor ofte den samme som subjektet. Én person kan altså godt være flere aktanter i eventyr.

Eventyrsjangre

Det er to eventyrsjangre: kunsteventyr og folkeeventyr. Det er hensiktsmessig å prøve å finne ut hvilken av de to sjangrene det er snakk om. Nedenfor finner du trekk ved kunsteventyret og folkeeventyret som gir deg en idé om hvilken type det er.

Folkeeventyr:

  • Har ingen bestemt forfatter
  • Har en enkel oppbygning og et lett handlingsforløp
  • Preges ofte av en muntlig fortellestil
  • Personer er skildret som stereotyper og ikke med individuelle trekk

Kunsteventyr:

  • Har én bestemt forfatter
  • Kan ha et komplisert handlingsforløp
  • Følger skriftspråklig estetikk
  • Skildrer i stor grad personene som individer med personlige egenskaper
  • Kan ofte virke mer som et moderne eventyr

Tema i eventyr

Eventyr har ofte et tema. Temaet er normalt ikke direkte synlig i teksten, men noe man kan finne frem til gjennom analyse og tolkning. Det kan være en menneskelig indre konflikt, en overgangsfase eller kjærlighet på tvers av sosiale miljøer som beskrives gjennom handlingen.