Folkeviseanalyse

Denne modellen er en guide for å analysere folkeviser. Guiden for folkeviseanalyse gir en rekke forslag til hva man kan komme inn på i en analyse av en folkevise.

Sjangeren

Det antas at folkevisene stammer helt tilbake fra middelalderen, og at de opprinnelig har fungert som danseviser og underholdning for adelen. Ut over å være underholdende har folkevisene også hatt en oppdragende funksjon, og de har ofte en form for belærende moral, dette kan gjerne nevnes i folkeviseanalysen.

Folkevisene er episk-lyriske, det betyr at de har en handling fortalt på vers. De var opprinnelig muntlig levert og ble først skrevet ned fra ca. år 1500 og frem til romantikken på 1800-tallet.

Still spørsmål om folkeviseanalyse i Lekseforum

De to viktigste folkevisetypene beskrives under:

Ridderviser:

• Er forholdsvis realistiske
• Foregår i et høvisk/adelig miljø
• Skildrer ofte konflikt mellom individ og slekt eller mellom individet og samfunnets normer
• Sosiale konflikter som tema

Trylleviser:

• Omhandler ofte indre, psykiske konflikter hos mennesket
• Skildrer ofte en overgangsfase som f.eks. en forlovelsessituasjon eller en overgang fra barn til voksen. Temaet er derfor ofte en form for overgang.
• Ut over mennesker finnes det overnaturlige vesener

Handling

Handlingen i folkeviser kan ofte deles inn i tre faser som ser ut som følgende:

• Første fase: man møter helten og introduseres for grunnkonflikten
• Annen fase: konflikten utspiller seg
• Tredje fase: den gode eller den onde lykke skjer

Det er karakteristisk for folkeviser at kun de viktigste delene av handlingen er tatt med. Alt unødvendig er dermed tatt bort. Til gjengjeld markeres de mest betydningsfulle avsnittene med dialog og disse er viktige å analysere grundig når de tas med i en folkeviseanalyse.

Oppbygning

• Folkeviser er oppbygd i strofer som typisk består av to eller fire verselinjer.
• Etter hver strofe er det vanligvis et refreng. I refrenget slås grunnstemningen for hele visen som oftest an. Rytmen i versene bestemmes av de trykksterke stavelsene.
• Det er hyppige gjentagelser.

Personer

Personer i folkeviser beskrives overfladisk med den såkalte syrebadsteknikken. Syrebadsteknikken skal forstås slik at alle personlige karakteristikker er som etset bort. Man får ikke detaljerte beskrivelser av personenes utseende. Derimot beskrives de via sine handlinger. Personene opptrer altså ikke som individer, men heller som stereotyper med en bestemt funksjon i folkevisen. Deres tanker og følelser beskrives ikke direkte, så dem må man analysere seg frem til ut fra personenes handlinger.

Symboler

Det forekommer ofte symboler i folkeviser. Nedenfor er en rekke av vanlige symboler, men vær oppmerksom på at det kan finnes mange andre.

• Bro: kan symbolisere en overgangsfase og et sted i tilværelsen der mennesket er sårbart. Det kan være overgangen fra barn til voksen, eller fra ugift til gift, broen symboliserer.
• Elven: Vann kan symbolisere noe farlig eller noe ukjent, f.eks. i menneskets indre.
• Troll og lignende overnaturlige vesener: kan symbolisere de farlige driftene i mennesket. Det kan f.eks. være seksuelle drifter.
• Sverdet: kan symbolisere mandige krefter og styrke.
• Fargen hvit: kan være symbol for uskyldighet eller fremtidig lykke.
• Fargen rød: kan symbolisere blodsutgytelse på den ene eller anden måte. For eksempel ved død eller ved at en jomfru mister sin uskyld.

Tema og tolkning

Når man har analysert en folkevise, skulle man ha fått et innblikk i handlingen og konflikten som er beskrevet i visen. Herfra kan man bevege seg videre til å tolke folkevisen. Man skal prøve å se folkevisen i et større perspektiv, slik at man kan prøve å finne ut hva folkevisens mening og budskap er. I sammenheng med det kan man også prøve å finne svar på hva folkevisen tematiserer. Hva er temaet? Hvis folkevisen f.eks. handler om en ridder som skal gjennomgå en rekke utfordringer før han kan få sin utkårede, er temaet kanskje overgangsfasen mellom ugift og gift.