Språklige virkemidler
Studienetts store guide til språklige virkemidler er skrevet av erfarne undervisere og forklarer deg hva for eksempel en metafor, besjeling og en anafor er, ved bruk av konkrete eksempler. Språklige virkemidler finnes både i skjønnlitteratur og i sakprosa, og i norskfaget møter du dem hele tiden. Med språklige virkemidler mener vi også retoriske virkemidler, men dette vil vi forklare nærmere under Hva er språklige virkemidler?.
Guiden vår er bygget opp som et oppslagsverk, sånn at du lynraskt kan finne frem til akkurat det du trenger. Du kan bruke den både når du skal analysere tekstene til andre, sånn som noveller og dikt, og når du skal skrive dine egne tekster, sånn som en norskoppgave eller særemnet.
Innholdet i guiden er strukturert i fem hovedinndelinger:
- Ordvalg: Det ordvalget avsenderen velger å bruke i teksten sin, har betydning for virkningen teksten har på sin mottaker. Vi går gjennom betydningen av ordklasser, verdiladede ord og begrepet semantiske skjemaer eller felter.
- Setningsoppbygging: Vi begynner på et setningsnivå og går gjennom hva lengden og oppbygningen til setninger betyr for måten mottakeren oppfatter teksten på.
- Stil og tone: Stilen og tonen i en tekst (eller stiltonen) påvirkes av mange elementer (bla. setningsoppbygging og ordvalg) og har stor betydning for hvordan teksten «høres ut». For eksempel om den virker formell eller uformell. Vi forklarer fagbegrepene høyt, lavt og nøytralt stilnivå, subjektiv og objektiv skrivestil, i tillegg til ironi, sarkasme og humor.
- Språklige bilder: Språklige bilder kan skape en bestemt stemning i en tekst og kan fremstille et tema på en positiv eller negativ måte. Vi forklarer forskjellen på litterære og kognitive metaforer, og vi går gjennom mer spesifikke former for billedspråk, sånn som personifikasjon, besjeling og symbol.
- Andre språklige virkemidler: Det finnes mange andre språklige virkemidler - for eksempel anafor, allusjon, epifor, trikolon og forskjellige typer rim. Disse vil vi også gå gjennom i denne guiden.