Akkurat nå er 61 pålogget.

Maslows behovspyramide

Hva er grunnlaget for motivasjon? Hvordan henger din motivasjon sammen med personligheten din?

Psykolog Abraham Maslow forsøkte å besvare disse spørsmålene med det som blir kalt for Maslows behovspyramide. I dette kompendiet skal vi forklare litt om Abraham Maslow og gå dypere inn på hva behovspyramiden egentlig er.

Bakgrunn

Abraham Maslow ble født i 1908 i New York, USA, og var den eldste i en søskenflokk på syv. Foreldrene var jødiske og hadde rømt fra forfølgelsen i Russland, og selv om de var fattige la de stor vekt på utdanning. Maslow opplevde mye trakassering under oppveksten, han var erklært mentalt ustabil i barndommen, og tilbragte mye tid alene med bøker.

Senere prøvde han seg på ulike universiteter og studier før han endte opp på universitetet i Wisconsin der han studerte psykologi. Da han var ferdig begynte han med forskning og han skrev flere tekster og hypoteser. Det var først etter utbruddet av andre verdenskrig at han begynte med sine teorier om behovspyramiden, mental helse og selvrealisering. I 1943 utga han den første boken om motivasjon og behov, og fulgte senere opp med flere.

Maslow jobbet som professor for ulike universiteter og ble også tilbudt en lederstilling i forbundet for humanistisk psykologi, men takket nei. Han døde senere av slag i 1970.

Teori

Maslows behovspyramide er en figur som beskriver hvordan et menneskes behov bygger seg opp fra det mest grunnleggende til mer avanserte behov. 

Først går vi gjennom de ulike trinnene i pyramiden, så skal vi drøfte hva det betyr senere.

Fysiologiske behov: Dette er de mest grunnleggende behov for å overleve, som vann, mat, søvn, pusting osv.

Trygghetsbehov: Mindre grunnleggende behov som personlig trygghet, økonomisk sikkerhet, familiesikkerhet og trygghet i egen helse. Det er også et behov at de fysiologiske behovene er dekket i fremtiden.

Sosiale behov: Når både de fysiologiske behovene og sikkerhetsbehovene er oppfylt kommer behovene for tilhørighet. Eksempler kan være behov for familie, vennskap, sosialt liv og tilhørighet i samfunnet.

Anerkjennelse: Hvis alle de tidligere behovene oppfylt søker man etter selvtillit, selvsikkerhet , respekt og anerkjennelse for det man presterer.

Selvrealisering: Når alle behovene er på plass kan man begynne å søke etter de ultimate målene som er på et mer spirituelt nivå. Det siste behovet er å bli et bedre menneske og unngå fordommer, arroganse, og forbedre moral og kreativitet.

Tolkning

De ulike behovene går altså fra det mest grunnleggende overlevelsesinstinktet til et så diffust konsept som selvrealisering. Med alle de ulike behovene som skal oppfylles før man kan «gå videre» er dette også noe som viser til at mennesket er i konstant søken.

Maslow mente også at hvis noen av de fire første behovene ikke blir oppfylt i ung alder, kan dette påvirke personen både fysisk og psykisk senere i livet.

De ulike behovene kan også overgå hverandre, for eksempel sosiale behov. Disse behovene kan i barndommen eller i familien være sterkere enn behovene for trygghet,  for eksempel personer som går tilbake til en voldelig partner eller barn som forholder seg til mishandlende foreldre. De som ikke får en følelse av tilhørighet i sosiale kretser kan også oppleve depresjon, angst osv. 

Når du for eksempel går på videregående skole og bor hjemme hos foreldrene dine er de fysiologiske behovene dekket. De fleste trygghetsbehovene er også oppfylt, da du har et hjem og mat på bordet. Kanskje du da søker etter din egen økonomiske sikkerhet i form av en deltidsjobb. Hvis alle behovene for trygghet også er oppfylt søker du muligens etter tilhørighet blant familie og venner.

I arbeidslivet søker de fleste voksne konstant etter respekt og prestasjon, å gjøre det godt nok og ha selvtillit nok til å kreve respekt. Det vil si at man lengter etter å gjøre en god jobb og samtidig lengter etter å få anerkjennelse for den utførte jobben. I tillegg skal mange voksne også oppfylle grunnleggende behov for sine familier. 

Det skal sies at Maslow beskrev de ulike behovene som et hierarki, med selvrealisering på topp og de grunnleggende behovene på bunnen, men han førte dem aldri opp som en pyramide. Det er en modell som har blitt tegnet i etterkant, men den fungerer godt for å beskrive oppbygningen og sammenhengen mellom behovene.

Disse behovene er en grunnleggende motivasjon for å forbedre seg og prestere bedre, selv om det muligens ikke er noe du tenker over. Din motivasjon for for eksempel gode karakterer kan være mye forskjellig, men det tar nok utgangspunkt i Maslows behovsteori.

Videre er det viktig å være oppmerksom på Maslows skille mellom såkalte mangelbehov og vekstbehov. Mangelbehovene inkluderer de tre nederste nivåene; fysiske, trygghetsbehovene og de sosiale behovene. Vekstbehovene er de to øverste nivåene, anerkjennelse og selvrealisering. 

Forskjellen mellom de to er at mangelbehovene oppstår når den menneskelige organismen mangler noe og setter igang prosesser for å dekke de behovene. Ta for eksempel behovet for mat, der sulten fortsetter helt til man har spist og opprettet likevekt. Mangelbehovene er de sterkeste behovene og presser seg foran vekstbehovene. 

Mangelbehovene kan oppfylles og når de er “mettet” kommer vekstbehovene tilbake til fokus. Vekstbehovene er derimot umettelige og derfor er det en klar motsetning mellom de to behovstypene.

Er målet ditt å få gode karakterer for å komme inn på et godt studie, har du nok en plan for hva du vil jobbe med etter studiene er fullført. Hvorvidt målet deretter er å «bli rik» eller om det er å hjelpe andre, tar dette utgangspunkt i behovene til Maslow. Å bli rik går på økonomisk sikkerhet som ligger under trygghet, mens å hjelpe andre kan ta grunnlag i tilhørighet/sosiale behov samt anerkjennelse.

Bruk av behovspyramiden

Man kan altså bruke pyramiden for å få et overblikk over hvor man er i livet, hva man søker etter og hva som er grunnlaget for ens motivasjon. Teorien er ellers mye brukt innenfor bedrifter og arbeidsliv, for å kunne optimere en arbeidsplass.

De ulike behovene og stegene på pyramiden kan enkelt omgjøres til praksis, for eksempel:

  • Det første behovet er lønn og godt arbeidsmiljø
  • Det andre er sikkerhet i jobb og gode vilkår
  • Det tredje er god atmosfære på arbeidsplassen og vennlig miljø
  • Det fjerde er en fet tittel og anerkjennelse av det du har fått til i bedriften
  • Og det siste er mulighet for å kunne dyrke kreativitet og personlig vekst, samt forfremmelse

Modellen kan altså tilpasses og brukes i ulike sammenhenger. Du kan selv prøve å tilpasse den til noe du kan bruke, og finne ut hvilket stadium du er på.

Teorien har fått kritikk for å være tilpasset det amerikanske samfunnet og vil derfor være annerledes i for eksempel Midtøsten eller Asia. Der kulturforskjellene er grunnleggende annerledes må modellen tilpasses til nye behov.